Binde eller ikke?

Bør en ha flytende eller fast rente? Eksperter anbefaler ofte flytende fordi det gir lavere rente på sikt, men påpeker at fastrentelån gir bedre forutsigbarhet. Finnes det grunnlag for slike råd?
Mye tyder på at de råd som gis bygger på én bestemt hypotese om rentemarkeder som ikke nødvendigvis holder. Den beste rettesnoren vi har for om en bør binde eller ikke binde renten er imidlertid historien, og den taler mot flytende rente.

Diskusjonen om fast eller flytende rente handler om obligasjoner. En obligasjon er et gjeldspapir som lover å utbetale renter og en viss sum i fremtiden. Når din bank tilbyr deg et fastrentelån så utsteder de slike obligasjoner i markedet for deg. Om du bør velge fast eller flytende rente er derfor avhengig av hvordan obligasjonsmarkedet fungerer.

I hvilken grad obligasjoner med kort eller lang løpetid gir best avkastning over tid har vært et tema innen økonomisk litteratur siden slutten av 1800-tallet. Opprinnelig ble det antatt at plasseringer i flytende og fast rente burde gi samme avkastning på sikt, den såkalte forventningshypotesen.

Det viste seg imidlertid at dette ikke stemte med faktisk avkastning i en del vestlige økonomier. Plassering i langsiktige obligasjoner gav ofte høyere avkastning enn den flytende. Dette resulterte i en revisjon av den opprinnelige hypotesen der en så for seg at investorer foretrakk kortsiktige plasseringer på grunn av lavere risiko.

Bakgrunnen for ekspertenes anbefaling av flytende rente er derfor trolig at en ser for seg at kjøperne av obligasjoner krever en slik risikokompensasjon. Problemet med dette synet er imidlertid at en overser låntakerne i markedet. I et velfungerende obligasjonsmarked bør det ikke finnes utstedere av langsiktige obligasjoner dersom de konsekvent innebærer at en må betale en høyere rente.

Hvilken av disse hypotesene en liker best er en smakssak. Konklusjonen blir uansett at spørsmålet om flytende og fast rente er et rent empirisk problem og ikke et teoretisk. Det vil si at i den grad en skal anbefale noe må det baseres på historiske data.

Bankrenter finnes det ikke noe lett tilgjengelig data for. De beste dataene har en fra statlige obligasjoner og sertifikater (obligasjoner varighet på mindre enn ett år). Det er imidlertid slik at statlige obligasjoner styrer bankrenten for ulike bindingstider. Dersom konkurransen i bankmarkedet er tilfredsstillende bør derfor bankrenten ligge over renten på statsobligasjoner med et visst risikotillegg uavhengig av bindingstid. Det er derfor tilfredstekkelig å sammenligne renter for statsobligasjoner og sertifikater.

Siden 1987 har renten med 3 års bindingstid ligget lavere enn alle andre renter. Det dårligste alternativet er binding i 10 år. Spesielt dårlig ut kommer imidlertid flytende rente definert som rente med tre måneds bindingstid. I den grad man over hodet skal gi noen råd bør altså rådet være å binde rente for 3 år, men 5 års bindingstid er også et godt alternativ med den forutsigbarhet det gir. Siden 1999 har den flytende ligget noe under 5- og 10-årsrenten, men differansen er mindre enn 25 basispunkter.

For tiden nyter vi godt av lave renter. Det er imidlertid slik at inflasjonsmålet til Norges Bank er 2,5%. Realrenten bestemmes på sikt av faktorer ute av kontroll for Norges Bank og ligger normalt på rundt 3%. Dette betyr at rentenivået normalt skal ligge rundt 5,5%. Dersom vi stoler på at Norges Bank gjør jobben sin er det dette vi bør forvente om fem år. Dagens fastrentetilbud med fem års bindingstid er betydelig under dette.

Mange eksperter sammenligner fastrente med forsikring. Flytende er billigere men mer usikkert sies det. Dette må i så fall bygge på en grunnleggende misforståelse av hvordan obligasjonsmarkeder fungerer. Fordi ditt forsikringsselskap er bedre i stand til å bære risiko enn deg kan de ta en premie for denne tjenesten. I obligasjonsmarkedet er det ikke i utgangspunktet noen forskjell på utstedernes og kjøpernes evne til å bære risiko.

Rådet som ofte gis, at flytende rente er best på sikt, er altså direkte feil. Generelt bør en velge tre års bindingstid om vi skal stole på historien. Siden vi i dag har historiske lave renter bør man kanskje vurdere enda lenger bindingstid.

Dersom en ønsker en forutsigbar økonomi bør en sterkt vurdere fastrente. En betaler tross alt ikke noe for det.