Som noen kanskje har fått med seg har politiet tatt ut tiltale mot to personer for å ha lurt en robot. Den uheldige roboten eies av det utenlandske meglerhuset Timber Hill. Roboten ble visstnok lurt 2200 ganger og var således ikke av den mest lærenemme varianten.
Saken er helt spesiell siden det normalt er roboten som er kjeltringen i finansmarkedene. Det har lenge vært kjent at meglerhus flytter sine datamaskiner fysisk nærmere børsen slik at signalene skal bruke kortest mulig tid fra børsen til meglerhusets server. En del børser har til og med latt finansinstitusjoner ha servere inne i selve børsbygningen. En daytrader er derfor normalt sjanseløs mot slike lynkjappe roboter, som har blitt beskyldt for alt fra juks til å forårsake unormalt store svingninger i aksjemarkedet.
Så hvorfor er myndighetene da så ivrige etter å ta to amatørinvestorer for å ha lurt en slik robot. Dette er tross alt en klassisk david-mot-goliat-historie hvor David vinner til slutt.
Jo, akkurat denne roboten hadde trolig fått tildelt en helt spesiell rolle i markedet som ”market maker”, og det går for å være nokså gjevt i robotmiljøet. Market makerens oppgave er å tilby kjøps og salgskurser for små og lite likvide aksjer. For enkelte verdipapirer er en slik aktør helt avgjørende for at det i de i det hele tatt skal eksistere et marked. Oslo Børs ber derfor av og til meglerhus om å passe på enkelte aksjer med spesielt lav omsetning ved å påta seg denne oppgaven. Meglerhuset forplikter seg da til å holde differansen mellom kjøps og salgskurs innenfor et gitt nivå. For den vanlige investor betyr det at en enkelt kan få omsatt aksjene en sitter på, noe som reduserer risikoen betydelig. Meglerhusene bruker automatiske handelssystemer til dette, eller roboter, og tjener på sin side på at kursene han kjøper til jevnt over er lavere enn de han selger til.
Det er imidlertid helt avgjørende at roboten endrer kjøps og salgskursene kontinuerlig i takt med ordretilgangen. Hvis ikke vil eksempelvis en økning i tilbudet føre til en stadig større beholdning av aksjer og en tilhørende økning i den finansielle risikoen. Roboten i denne aktuelle saken har fulgt den meget enkle regelen at kursen justeres opp hver gang noen kjøper aksjer.
Denne enkle strategien kan utnyttes. En kjøper et større antall aksjer til gjeldende salgskurs. Deretter ”dytter” man robotens kjøps- og salgskurser oppover ved å kjøpe små ubetydelige kvanta til økende pris. Når kjøpskursen er høyere enn den opprinnelige salgskursen, selger man alle aksjene.
Bør så dette være ulovlig? Oslo Børs vil hevde at dersom det skal være lov å manipulere tynne markedet på denne måten, så vil de små selskapene forsvinne ut av børsen. På den annen side så har ikke denne roboten vært spesielt oppvakt. De som har programmert roboten må ha vist om denne sårbarheten, så det er jo litt rart at man ikke har laget en sikkerhetsmekanisme som i alle fall kunne luket ut 2200 repetisjoner av en enkel strategi. Det kan imidlertid ha vært kontraktsmessige grunner til robotens enfoldighet. Børsen kunne også kanskje ha hindret dette ved å innføre restriksjoner på reversering av ordrer i slike småselskaper, men det ville fjernet daytraderne og omsetningen som de bringer med seg til markedet.
For den vanlige investor er det jo heller ikke åpenbart at det er ulovlig kursmanipulasjon en bedriver når en dytter på kursen. På meget kort sikt er jo tross alt markedet et nullsumspill der den enest tap er den andres gevinst. For daytradere handler derfor hele spillet om å lure andre investorer, så hvorfor skulle det være ulovlig å loppe akkurat denne tungnemme karen? Av den grunn hadde det ikke skadet om børsen hadde lagt inn begrensninger på slik aktivitet på forhånd heller enn å straffeforfølge i ettertid.
Selv for en market maker utstyrt med puls og hjerne er det vanskelig å beskytte seg 100% mot denne type markedsmanipulasjon. Oslo Børs burde derfor kanskje ha strengere regler for børsnotering slik at de minst likvide aksjene som det er vanskeligst å drive market making for, fjernes fra markedsplassen.
Alternativt kan man forsøke å finne måter å drive market making som ikke er så utsatt for markedsmanipulasjon. Én vei å gå er naturligvis å utvikle smartere roboter. I så fall er det ikke nødvendigvis en god idé å straffeforfølge investorer som avdekker feil.
Market maker:
• En aktør som tilbyr likviditet til markedet ved å både være selger og kjøper samtidig. Market makeren stiller en kjøpskurs og en salgskurs og tjener på differansen.
• I enkelte markeder, slik som Oslo Børs, er det kun market maker for de minst omsatte aksjene. Gjennom en avtale med Oslo Børs gis en market maker ansvaret for å tilby likviditet i en bestemte aksje.
• I enkelte markeder, slik som NASDAQ i USA, oppfordres alle investorer til å drive market making ved at man får en rabatt på handelsavgiften dersom en stiller kjøps eller salgskurs.
Saken er helt spesiell siden det normalt er roboten som er kjeltringen i finansmarkedene. Det har lenge vært kjent at meglerhus flytter sine datamaskiner fysisk nærmere børsen slik at signalene skal bruke kortest mulig tid fra børsen til meglerhusets server. En del børser har til og med latt finansinstitusjoner ha servere inne i selve børsbygningen. En daytrader er derfor normalt sjanseløs mot slike lynkjappe roboter, som har blitt beskyldt for alt fra juks til å forårsake unormalt store svingninger i aksjemarkedet.
Så hvorfor er myndighetene da så ivrige etter å ta to amatørinvestorer for å ha lurt en slik robot. Dette er tross alt en klassisk david-mot-goliat-historie hvor David vinner til slutt.
Jo, akkurat denne roboten hadde trolig fått tildelt en helt spesiell rolle i markedet som ”market maker”, og det går for å være nokså gjevt i robotmiljøet. Market makerens oppgave er å tilby kjøps og salgskurser for små og lite likvide aksjer. For enkelte verdipapirer er en slik aktør helt avgjørende for at det i de i det hele tatt skal eksistere et marked. Oslo Børs ber derfor av og til meglerhus om å passe på enkelte aksjer med spesielt lav omsetning ved å påta seg denne oppgaven. Meglerhuset forplikter seg da til å holde differansen mellom kjøps og salgskurs innenfor et gitt nivå. For den vanlige investor betyr det at en enkelt kan få omsatt aksjene en sitter på, noe som reduserer risikoen betydelig. Meglerhusene bruker automatiske handelssystemer til dette, eller roboter, og tjener på sin side på at kursene han kjøper til jevnt over er lavere enn de han selger til.
Det er imidlertid helt avgjørende at roboten endrer kjøps og salgskursene kontinuerlig i takt med ordretilgangen. Hvis ikke vil eksempelvis en økning i tilbudet føre til en stadig større beholdning av aksjer og en tilhørende økning i den finansielle risikoen. Roboten i denne aktuelle saken har fulgt den meget enkle regelen at kursen justeres opp hver gang noen kjøper aksjer.
Denne enkle strategien kan utnyttes. En kjøper et større antall aksjer til gjeldende salgskurs. Deretter ”dytter” man robotens kjøps- og salgskurser oppover ved å kjøpe små ubetydelige kvanta til økende pris. Når kjøpskursen er høyere enn den opprinnelige salgskursen, selger man alle aksjene.
Bør så dette være ulovlig? Oslo Børs vil hevde at dersom det skal være lov å manipulere tynne markedet på denne måten, så vil de små selskapene forsvinne ut av børsen. På den annen side så har ikke denne roboten vært spesielt oppvakt. De som har programmert roboten må ha vist om denne sårbarheten, så det er jo litt rart at man ikke har laget en sikkerhetsmekanisme som i alle fall kunne luket ut 2200 repetisjoner av en enkel strategi. Det kan imidlertid ha vært kontraktsmessige grunner til robotens enfoldighet. Børsen kunne også kanskje ha hindret dette ved å innføre restriksjoner på reversering av ordrer i slike småselskaper, men det ville fjernet daytraderne og omsetningen som de bringer med seg til markedet.
For den vanlige investor er det jo heller ikke åpenbart at det er ulovlig kursmanipulasjon en bedriver når en dytter på kursen. På meget kort sikt er jo tross alt markedet et nullsumspill der den enest tap er den andres gevinst. For daytradere handler derfor hele spillet om å lure andre investorer, så hvorfor skulle det være ulovlig å loppe akkurat denne tungnemme karen? Av den grunn hadde det ikke skadet om børsen hadde lagt inn begrensninger på slik aktivitet på forhånd heller enn å straffeforfølge i ettertid.
Selv for en market maker utstyrt med puls og hjerne er det vanskelig å beskytte seg 100% mot denne type markedsmanipulasjon. Oslo Børs burde derfor kanskje ha strengere regler for børsnotering slik at de minst likvide aksjene som det er vanskeligst å drive market making for, fjernes fra markedsplassen.
Alternativt kan man forsøke å finne måter å drive market making som ikke er så utsatt for markedsmanipulasjon. Én vei å gå er naturligvis å utvikle smartere roboter. I så fall er det ikke nødvendigvis en god idé å straffeforfølge investorer som avdekker feil.
Market maker:
• En aktør som tilbyr likviditet til markedet ved å både være selger og kjøper samtidig. Market makeren stiller en kjøpskurs og en salgskurs og tjener på differansen.
• I enkelte markeder, slik som Oslo Børs, er det kun market maker for de minst omsatte aksjene. Gjennom en avtale med Oslo Børs gis en market maker ansvaret for å tilby likviditet i en bestemte aksje.
• I enkelte markeder, slik som NASDAQ i USA, oppfordres alle investorer til å drive market making ved at man får en rabatt på handelsavgiften dersom en stiller kjøps eller salgskurs.
Bra innlegg. Det er ikke vanskelig å slutte seg til dine vurderinger, dog er jeg spent på hva utfallet av saken blir til slutt.
SvarSlettHei Sirnes,
SvarSlettTakk for oppklarende ord rundt market making for illikvide aksjer på Oslo Børs og robotens rolle i dette.