Yrkesveiledning for aksjeroboter

Høyesterett avgjorde med knappest mulig flertall at to daytradere som manipulerte Timber Hills aksjerobot frifinnes. Det var nære på at roboter fikk en lukrativ opsjon i det norske aksjemarkedet. To av fem dommere mente at børsservere burde beskyttes mot seg selv.

Det bør være både lovlig og ønskelig at dårlige aktører utnyttes. Dersom loven gir generell beskyttelse til irrasjonelle tradere, ville det resultere i et stadig mindre velfungerende marked. Konsekvensen blir mer uforutsigbare kurssvingninger, dyrere kapital og mindre investering i norske arbeidsplasser. Likevel skriver mindretallet:

“En aktør vil vanligvis raskt forstå at en slik måte å handle aksjer på som er programmert for roboten, ikke kan opprettholdes fordi den kontinuerlig vil resultere i tap. Vår sak gjelder en programfeil som ikke lar seg korrigere som følge av irrasjonelle disposisjoner uten at dette blir oppdaget av de som har ansvaret for roboten.”

Mindretallet mener altså at en skal behandle menneske og maskin ulikt. Når en robot dummer seg ut over tid, så bør altså regelen være at det er den menneskelige motparten som opptrår uredelig. Det er sannsynligvis riktig at Timber Hill ikke klarte å korrigere galskapen fordi ingen hos dem oppdaget det, men ansvaret for det kan vel ikke plasseres andre steder enn hos Timber Hill selv?

Det burde være helt opplagt at aktørene i markedet må behandles likt uavhengig av om hjernen består av silisium eller hjerneceller. Konsekvensen av å beskytte enkelte investorer mot egne feil blir et dysfunksjonelt marked uansett hvem som beskyttes.

Når en megler med pølsefingre taster feil vil meglerhuset normalt selv stå for tapet. Slik må det også være for roboter. Dersom mindretallets syn hadde fått gjennomslag vil en algoritmehandler kunne saksøke sine motparter for ulovlig manipulasjon fordi hennes strategi slo feil. Slike gratis opsjoner bør høyesterett være forsiktige med å dele ut.

Nå falt retten heldigvis ned på riktig side, men vi fikk ingen prinsipiell avgjørelse. Dommen var også med knappest mulig margin, og flertallet var i tvil. Slik burde det ikke vært. De tiltalte manipulerte ikke markedet, men de utnyttet en dårlig programmert robot.

I figuren ser vi kursutviklingen som fikk Oslo Børs til å slå alarm. Salgs og kjøpskursene har variert innenfor et lite intervall på kr. 3,75, eller 6,4 % av prisen. Dette er en helt normal differansen mellom kjøps og salgskurs  (“spread”) for lite likvide aksjer på Oslo Børs. Spread på opp til 50 % kan forekomme. Roboten har imidlertid tilbudt en spread på bare 1,3 %, hvilket er oppsiktsvekkende lavt for en såpass lite likvid aksje. Roboten og de tiltalte ble i liten grad forstyrret av andre. Det mest sannsynlige er derfor at roboten sørget for en kunstig lav spread, og at prisen har svingt innenfor det som normalt skulle vært spreaden for denne aksjen. I så fall kan det ikke under noen omstendighet være snakk om markedsmanipulasjon.

I det hele tatt fremstår det som underlig at frifinnelsen ikke er klarere. Alle dommerne var enige om at de tiltalte har brutt verdipapirhandelloven § 3-8. I så fall bør loven eller forskriftene endres. All aktivitet som bidrar til et mer effisient marked bør i utgangspunktet være lovlig. Utilstrekkelige og irrasjonelle aktører bør ikke lovbeskyttes. Slike aktører forsvinner bare dersom ufornuft og lemfeldighet svir på bunnlinjen. Det oppnår man ikke ved å straffe dem som avdekker det.

I følge mindretallet burde disiplinering skje ved at Finanstilsynet varsles om at det er en stakkars robot der ute som ikke klarer seg så bra. Det er nok ikke mange aktører på Oslo Børs som gidder det. Det må lønne seg å identifisere og utnytte de svakeste i markedet. Roboter som ikke takler det bør finne seg noe annet å gjøre.