Derfor er Nordeas produkt komplisert

Nordeas produkt, som jeg kommenterte i DN i dag, er et meget komplisert produkt, og jeg måtte bruke noen minutter på å forstå hva produktet egentlig lover. For amatører, som i sin tid hadde problemer nok med å forstå «garanterte» spareprodukter, vil nok den oppgaven være vanskelig. Men jeg skjønte nå etter hvert hva som var ideen, og den er illustrert i figuren under.

Det som virkelig er vanskelig med dette produktet, selv med en doktorgrad i Finans, er å forstå hvordan Nordea skal klare å genere den kontantstrømmen de lover utelukkende med opsjoner og en swap-avtale. Som en ser av figuren (grønn linje), gjør kontantstrømmen (verdien) som produktet lover et hopp når aksjenes verdi blir høyere enn 0,7, og et nytt hopp skjer på 1 (1=dagens kurs).

Slike hopp er vanskelig å konstruere med opsjoner, etter det jeg kan se. Det beste jeg klarte er den blå linjen. For enkelte verdier vil dermed lovet utbetaling (kontanstrøm) være forskjellig fra den en faktisk kan oppnå med opsjoner, etter det jeg kan skjønne. Selve arbeidsboken med beregningene finner du her.

Men det er naturligvis fullt mulig at det er noe jeg har misforstått her – så komplisert er altså produktet – så Nordea må gjerne forklare oss hvordan de får til denne kontantstrømmen.