Asle Toje mener i DN 3. mars at Donal Trumps straffetoll på stål er rasjonell. Toje nevner at tollen kan stimulere økonomien, bidra til et infrastrukturløft, øke lønningene, bedre handelsbalansen og motvirke dumping av stål fra Kina.
Tollen vil ikke stimulere økonomien, men tvert imot svekke den kraftig. Når importprisene øker med 25 prosent vil prisen på stål i USA øke nesten like mye, da tollen kun påvirker en liten del av verdens etterspørsel. Bedrifter som er avhengig av stål får da økte kostnader. Det gir høyere priser, lavere produksjon og lavere reallønninger. Høyere priser gir mindre, og ikke mer infrastruktur for pengene.
Tollen kan gi en «bedre» handelsbalanse for USA, men det er et par hundre år siden vi forlot den naive idéen om at overskudd på handelsbalansen er et mål i seg selv. USA har høyere avkastning på sine investeringer i utlandet enn motsatt. Det betaler for en del av underskuddet. USAs netto gjeld til utlandet er ellers ikke spesielt stor (43,4 % av BNP i 2016), og mye av den er i form av statsgjeld hvor USA selv bestemmer realrenten. Dette er ikke en situasjon Trump bør forsøke å få landet ut av – tvert imot.
Av samme årsak er Kinas påståtte dumping av stål på sikt en gave og ikke et problem, om det stemmer. Dersom Kina vil selge stål til USA til mindre enn det koster, så er det USA som tjener på det. På kort sikt kan resultatet være arbeidsledighet i stålindustrien, men da er det bedre med målrettede tiltak i en overgangsperiode. Å nekte å motta subsidiert stål er ikke rasjonelt.
Og dette er bare begynnelsen. I tillegg vil handelskrigen gi store tap. Toje har helt rett i er at ståltoll aldri har virket godt før. Det er det en grunn til.
Kan det være at Trump bare vil gi en hjelpende hånd til den kinesiske marinen? De trenger sårt billig stål til sin opprustning i Kinahavet og er nok takknemlig for all hjelp. Dessuten blir nok Mexico-muren bygget av nettop mur, så da er det ikke så farlig om monopolistene tar over stålproduksjonen hjemme.
SvarSlett