Ensidig riktig

Lærebøkene gir med god grunn bare én måte å beregne verdiskapning. Så når Rajee Sivam og Terje Strøm ved NyAnalyse i DN 8. oktober mener at min argumentasjon om verdiskapningen til Nordlys vindpark er ensidig, så har de på sett og vis rett. Den er ensidig riktig.

Verdiskapning er differansen mellom inntekter og kostnader. Samfunnsøkonomisk verdiskapning tar også med bidrag og kostnader som ikke fremkommer i det bedriftsøkonomiske regnskapet. Det kan for eksempel bety at lønnskostnadene må settes til null dersom arbeidstakerne ikke har noe annet å gjøre. Det er sannsynligvis ikke tilfelle når det gjelder Nordlys vindpark.

I følge NyAnalyse er kostnader brukt som mål på verdiskapning fordi det er en etablert metode i bransjen. Søk på internett tyder på at de kan ha rett. I så fall er det mer forståelig hva NyAnalyse har gjort, men problemet er da adskillig større.

Når kostnader er verdiskapning, så er alle tiltak samfunnsnyttige. De dyreste mest. Prioriteringen av ressurser blir meningsløs. Hverken lærebøker eller forskningsartikler anbefaler metoden, og den strider mot sunn fornuft.

En hypotese er at mange oppdragsgivere ikke selv er samfunnsøkonomer og dermed ikke forstår resonnementet om alternativ anvendelse. Konsulentene skjønner kanskje at metoden ikke er helt god, men har behov for oppdrag. Jeg oppfordrer bransjen til å tenke gjennom om det er etisk forsvarlig å bruke en metode som ikke er gangbar innen akademia.

At vindkraftverket ikke er ferdigstilt og ikke har inntekter er ikke noe godt argument. Vanlig framgangsmåte er da å beregne nåverdien til fremtidig overskudd, og trekke fra investeringskostnadene.

Og ja, en økning i eiendomsskatt på ti millioner vil bidra positivt, men Tromsø kommunes budsjett er altså på over fire milliarder kroner.