I sin leder 4. mai nevner redaktør Trygve Hegnar min uttalelse til Klassekampen om at Oljefondets risikojusterte avkastning ikke er målbart større enn den indeksnære forvaltningen. Jeg forstår det slik at Hegnar er enig med meg i at dersom det er slik, så kan en byråkrat fra Finansdepartementet gjøre jobben som Oljefondsjef like godt som Nicolai Tangen. Det er veldig bra, da er jeg og Hegnar helt enige, for meravkastningen er ikke målbart større enn indeksen. Det er et faktum. Som forsker vil jeg naturligvis ikke komme med en slik påstand med mindre den er solid forankret.
Hegnar tror ikke nåværende oljefondsjef Yngve Slyngstad er enig, men jeg kan vanskelig skjønne hvordan han ikke kan være det. Faktumet stammer nemlig fra en rapport som Finansdepartementet bestilte og som han så vidt jeg vet har gått god for (Dalquist og Ødegaard, 2018).
I følge tabell 9 i rapporten, er den risikojusterte avkastningen siden oppstart, etter kostnader. på -0,02 prosent.
Men aksjer da, vil kanskje Hegnar innvende, der har vel fondet gitt målbar meravkastning? Nei.
I tabell 18 finner vi det risikojusterte resultatet til den aktive aksjeplukkingen siden 2013, altså så lenge vi har hatt separate regnskaper. Det er på omtrent en halv prosent i året etter kostnader, litt mer enn den indeksnære avkastningen på 0.19. Men mens den indeksnære avkastningen er svært stabil, så svinger den aktive forvaltningen som en bipolar jojo, som vist i grafen under.
På grunn av de enorme svingningene sammenlignet med den indeksnære forvaltningen, er ikke meravkastningen til den aktive forvaltningen i nærheten av «signifikant», spesielt ikke sammenlignet med den indeksnære avkastningen. Altså «ikke målbart bedre». Det er med andre ord umulig å avgjøre om meravkastningen de siste syv årene skyldes tilfeldigheter eller ikke.
Så omtaler Hegnar meg noe ufint som «Denne Espen Sirnes i Tromsø». Jeg forstår at Hegnar har vanskelig for å tro at det går an å tenke fornuftige tanker utenfor Oslo, men Universitetet i Tromsø er altså en av Norges fremste kunnskapsbedrifter.
Aktiv vs passiv: Meravkastning for fondet totalt og for indeksnær avkastning siden oppstart. Den indeksnære avkastningen på 0,19 prosent er avkastning på «Asset positioning» pluss «Securities lending» i årsrapporten, beregnet fra 2013 (så langt tilbake vi har tall på dette).
Interessant artikkel, bra skrevet. Personlig tror jeg folk flest, som jo er andelseierne av fondet, har sett seg litt blinde på oljefondets "ekstreme vekst" (ti tusen milliarder var vel markedsverdien på et tidspunkt i 2019), men ikke stilt spørsmål ved hvor mye av veksten som skyldes stadige innskudd fra oljeinntekter. Dersom utviklingen stort sett følger en indeks, hvis man ser på "saldo" (porteføljens prising i markedet) den 31.12 hvert år, kan man få et mål på dette rett og slett ved å trekke fra indeksen sin vekst siste 12 måneder? Jeg er ikke økonom, men det må gå an å uttrykke dette på en enkel matematisk måte, tenker nå jeg. Hilsen Martin.
SvarSlettHei Martin. Ja det er akkurat det man gjør (bare at man gjør det hver måned), og da finner man at fondet har litt høyere avkastning enn indeksen. Men det er fordi fondet har tatt litt mer risiko. Det blir som om fondet skulle kjøpe 75 prosent aksjer i stedet for 70 som stortinget har betstemt. Dette lar seg imidlertid korrigere, og meravkastningen korrigert for risiko er null.
Slett