lørdag 21. november 2009

Tjen på fast aksjeandel!

Alle kan tjene på å holde en fast andel aksjer i porteføljen, slik oljefondet gjør. Strategien er ikke forbeholdt eksperter.
En ikke ukjent strategi for forsiktig investering er å holde en konstant andel av porteføljen i aksjer, og tilsvarende en konstant andel i rentepapirer eller bankinnskudd. En slik strategi vil nemlig gjøre at en systematisk selger aksjer når kursene stiger og kjøpe dem tilbake når de faller. Innenfor faglitteraturen går denne metoden under navnet ”volatilitetspumping”. Strategien er imidlertid ikke ny for privatinvestorer. Den anbefales for eksempel i DNs privatøkonomiseksjon 17. september. Det som kanskje er ukjent for de fleste er at en kan beregne hva en investor kan forvente å tjene på strategien.

Det viser seg nemlig at en person som plasserer 50% i en indeks og 50% i risikofri banksparing, over tid vil kunne oppnå en ekstra avkastning på om lag én prosent per år. Dette høres kanskje ikke mye ut, men en bør huske på at de fleste vanlige børsfond ikke engang klarer å oppnå indeksens avkastning. En fast andel aksjer er dermed en sikker måte å slå markedet på, og er derfor så nær en gratis lunsj en kommer.

Og det blir bedre. Med denne strategien vil en nemlig tjene på usikkerhet. I perioden da finanskrisen herjet som verst var kurssvingningene på Oslo børs over 5 ganger høyere enn vanlig. Om en i denne perioden holdt en fast andel aksjer ville en dermed oppnådd ekstra avkastning på 5,37%! Tap høsten 2008 ville man ikke unngått, men det ville vært over fem prosent mindre enn indeksen.

Ulempen med strategien er at du bare eksponerer deg for halvparten av markedssvingningene. Metoden fungerer nemlig kun så lenge andelen aksjer er nær 50%. Om du ikke liker risiko er jo det bra. Om du er en langsiktig investor, så betyr imidlertid denne strategien at du bare oppnår litt over halvparten av risikokompensasjonen til en som investerer hele formuen i indeksen.
Dersom du ønsker å lånefinansiere investeringen din er altså ikke metoden særlig velegnet. Av samme grunn som at en 50% andel aksjer gir gevinst over tid, så vil en belånt portefølje gi systematisk tap i forhold til indeksen. De som har investert i såkalte bull- og bearfond kan underskrive på det. Under oppseilingen av finanskrisen tapte denne type fond opp til 30% av sin verdi på få måneder selv om indeksen fant tilbake til utgangspunktet. Matematisk skulle bearfondet ha tapt 42%.

Holder du en opsjon vil du oppleve akkurat samme mekanisme. En opsjon mister verdi ettersom du nærmer deg innløsningsdato fordi prisen tilsvarer hva det koster å gjenskape dens kontantstrøm. På samme måte som for bull- og bearfond innebærer slik handel å kjøpe dyrt og selge billig. Såkalte strukturerte fond har dermed finansteoriens lover mot seg når de investerer mesteparten av kundens verdier i bankinnskudd og så en liten andel i opsjoner. Tidstapet på opsjonene gjør at dette har lite for seg som en langsiktig investering.

Om en taper eller tjener på volatilitet avhenger altså av hvilken type kontantstrøm din portefølje genererer. Generelt er det slik at enhver portefølje som er slik konstruert at avkastningen tiltar (konveks) vil gi tap i forhold til indeksen over tid, slik som girede fond og opsjoner. På den annen side vil fond som gir avtakende avkastning (konkav) gi gevinster på grunn av systematisk motsyklisk handel, slik som strategien med fast aksjeandel.

Et mer akademisk spørsmål er hva som skjer med markedet dersom ”alle” holder en fast aksjeandel. Svaret er at det vil gjøre aksjemarkedet mindre volatilt ettersom alle investorene da vil opptre motsyklisk. Mindre svingninger betyr imidlertid at en tjener mindre på strategien. Totalt sett blir altså strategien mindre lønnsom desto flere som driver med den.
Strategien tilsier generelt en utjevning av andelene til hver aktivaklasse. For Oljefondet er dette derfor ytterligere et argument for å ha en aksjeandel nær 50%.

2 kommentarer:

  1. Nei til aktiv allokering.
    En fast andel fordeling mellom aksjer og renter er en aktiv beslutning siden vekten i dette tilfellet blir forskjellig fra markedsporteføljen. Man bør holde seg unna aktive beslutninger og eie aksjer og rentepapirer i forhold til deres markedsvekter.

    Rentepapirer er ikke kun statspapirer, men også obligasjoner fra selskaper og pakkede huslån o.l. Obligasjoner er derfor ikke risikofritt (ei heller statpapirer fra Greske og Italienske myndigheter). Man bør holde seg til en markedsvekting av alle aktiva.

    Jeg synes du bør bestemme deg om du er en tilhenger av aktiv forvaltning eller ikke (det du foreslår over er aktiv forvaltning).

    Stig

    SvarSlett
  2. Hei Stig,

    Takk for kommentaren. Om en definerer fast andel som aktivt eller passivt er ikke så viktig for meg. Forskningen er relativt klar på at tradisjonell aktiv forvaltning ikke lønner seg. Det kan likevel vises at en fast aksjeandel på omlag 50% gir maksimal sharp-ratio. Ulempen er at det begrenser hvor stor risiko en kan ta.

    Jeg er forøvrig enig med deg i at det kan diskuteres om det virkelig finnes risikofrie plasseringer, men det har jeg av plasshensyn ikke gått nærmere inn på i kronikken.

    Aktiv vs. passiv forvaltning er imidlertid ikke en ideologisk debatt. Det handler om å investere slik at en får best mulig avkastning til minst mulig risiko. Om strategien defineres som aktiv eller passiv er mindre viktig. Jeg er skeptisk til tradisjonell aktiv forvaltning på vitenskapelig grunnlag, ikke av ideologiske årsaker.

    SvarSlett