tirsdag 6. desember 2011

Ja, de gambler

Jeg kan forsikre Bjørn Nesse Hunderi (DN i går) om at jeg slett ikke er forarget over at kommuner er tvunget til å gamble med innbyggernes penger. Jeg presenterer bare noen fakta om hvilken risiko kommunene reelt sett tar, hvorfor dette ikke er hensiktsmessig og at det faktisk er i strid med kommuneloven. Jeg er likevel klar over at fakta kan provosere, så jeg skjønner Hunderis forargelse.

Hunderi mener å ”oppklare” at Troms Krafts ruinerte svenske datterselskap ikke er kraftprodusent. Når Hunderi åpenbart mener at dette har noen som helst betydning, så kan han ikke ha satt seg veldig godt inn i saken. Kraftselskap som driver med andre ting enn bare produksjon av vannkraft er regelen og ikke unntaket.

Hunderi forklarer også hvorfor det gikk så galt for TK i Sverige. Det er jo fint, men han er ti år for sent ute. Med hundrevis av kommuner tungt investert i administrasjonsstyrte kraftselskaper med svake eiere, akkurat som TK, er potensialet for nye tap enormt. Det hadde vært interessant om Hunderi i stedet kunne fortalt oss hvor neste økonomiske katastrofer dukker opp. Etterpåklokskap er like enkelt som det er unyttig.

Hunderi mener også å vite at jeg ikke har gode argument for å hevde at å eie store posisjoner i ett enkelt selskap gir høy risiko. For at min påstand skal være usann må vi omskrive mesteparten av moderne sannsynlighetsteori. I tillegg må vi forkaste den overveldende empiriske forskningen som viser at aktiv forvaltning, for eksempel i form av å bare satse på vannkraftverk, ikke lønner seg. Alternativet er at Hunderi tar feil. Jeg tror mest på det siste.

1 kommentar:

  1. Mye av problemet er vel at kommunene ikke har noen ekspertise på kraft og business. Man kan begrense kvalitativ risiko ved å investere i det man kan og kjenner godt, men kommunepolitikere har neppe noen spesiell kunnskap om kraftbransjen.

    SvarSlett