Ja, de gambler

Jeg kan forsikre Bjørn Nesse Hunderi (DN i går) om at jeg slett ikke er forarget over at kommuner er tvunget til å gamble med innbyggernes penger. Jeg presenterer bare noen fakta om hvilken risiko kommunene reelt sett tar, hvorfor dette ikke er hensiktsmessig og at det faktisk er i strid med kommuneloven. Jeg er likevel klar over at fakta kan provosere, så jeg skjønner Hunderis forargelse.

Hunderi mener å ”oppklare” at Troms Krafts ruinerte svenske datterselskap ikke er kraftprodusent. Når Hunderi åpenbart mener at dette har noen som helst betydning, så kan han ikke ha satt seg veldig godt inn i saken. Kraftselskap som driver med andre ting enn bare produksjon av vannkraft er regelen og ikke unntaket.

Hunderi forklarer også hvorfor det gikk så galt for TK i Sverige. Det er jo fint, men han er ti år for sent ute. Med hundrevis av kommuner tungt investert i administrasjonsstyrte kraftselskaper med svake eiere, akkurat som TK, er potensialet for nye tap enormt. Det hadde vært interessant om Hunderi i stedet kunne fortalt oss hvor neste økonomiske katastrofer dukker opp. Etterpåklokskap er like enkelt som det er unyttig.

Hunderi mener også å vite at jeg ikke har gode argument for å hevde at å eie store posisjoner i ett enkelt selskap gir høy risiko. For at min påstand skal være usann må vi omskrive mesteparten av moderne sannsynlighetsteori. I tillegg må vi forkaste den overveldende empiriske forskningen som viser at aktiv forvaltning, for eksempel i form av å bare satse på vannkraftverk, ikke lønner seg. Alternativet er at Hunderi tar feil. Jeg tror mest på det siste.

Kommentarer

  1. Mye av problemet er vel at kommunene ikke har noen ekspertise på kraft og business. Man kan begrense kvalitativ risiko ved å investere i det man kan og kjenner godt, men kommunepolitikere har neppe noen spesiell kunnskap om kraftbransjen.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar