Slik kan oljefondet deles

Høyre åpner for å dele opp oljefondet i to eller flere konkurrerende fond. Det er et godt forslag. Fondet bør deles i et indeksfond og et hedgefond.

Det er i dag svært vanskelig å vite om NBIM gjør en god jobb i forvaltningen av oljefondet. Fondet rapporterer kun samlet avkastningen for hele fondet. I realiteten består oljefondet av to fond; et passivt indeksfond og et aktivt hedgefond. Det ville derfor være er en god idé om organiseringen av fondet gjenspeilte dette skillet.

Et passivt fond forsøker å gi en avkastning som ligger så nær markedsindeksen som mulig. Denne type fond er «hyllevare» i finansmarkedene. Det beste fondet er det billigste fondet. Det eksisterer ingen nevneverdige kvalitetsforskjeller så lenge fondene faktisk følger indeksen. De største fondsforvalterne i verden vil ikke ha noe problem med å overta indeksforvaltningen av oljefondet. Per i dag utgjør Oljefondet om lag 20 % av verdiene som Black Rock forvalter.

I motsetning til aktiv forvaltning, blir indeksforvaltning billigere desto større forvaltningskapitalen er. En stor aktør som for eksempel Vanguard Group, som allerede forvalter en betydelig portefølje, vil derfor kunne gjøre det enda mer kostnadseffektivt enn NBIM. Konkurransen mellom internasjonale forvaltere om dette oppdraget ville redusert kostnadene ytterligere.

Det er faktisk grunn til å tro at forvaltningskostnadene etter en slik anbudskonkurranse vil bli nær null eller negative. Oljefondet og andre indeksforvaltere låner rutinemessig ut aksjer til dem som ønsker å spekulere på kursnedgang. Dette tjener de penger på. Det er godt mulig at disse inntektene kan overstige forvaltningskostnadene.

Norges Bank vil fortsatt kunne drive eierstyring, dersom det er ønskelig. Oljefondet er naturligvis en gigantisk potensiell kunde for internasjonale forvaltere, og vil derfor kunne diktere vilkårene.

En kan også tenke seg at den delen av NBIM som i dag driver indeksforvaltningen, skilles ut og selges som en uavhengig forvalter. NBIMs regnskaper gir oss ingen informasjon om indeksforvaltningen er effektiv eller ikke. Dersom den er det, så vil forvaltningsmiljøet fra NBIM ha anledning til å vinne anbudet.

Den andre arbeidsoppgaven til NBIM er å drive aktiv forvaltning. Ved å holde mer av en aksje enn hva indeksen tilsier, så vedder NBIM implisitt på at denne vil gjøre det bedre enn resten av markedet.

Det hadde vært bedre å rendyrke dette i et eget «hedgefond», med oppgave å levere ren meravkastning.  Det vil si at dersom veddemålene over en periode går like mye begge veier, vil avkastningen bli null. Kun når dette fondet etter kostnader konsekvent slår indeksen, blir resultatet positivt. Ved å tillate at hedgefondet får låne aksjer av indeksfondet, vil det også kunne satse på kursnedgang.

Mindre enn én prosent av fondets avkastning skyldes aktive veddemål. Hedgefondet ville dermed klart seg med en ganske liten andel av oljefondets forvaltningskapital. 

Fordelen med en slik organisering er at det ville gjort det enklere å måle fondets prestasjoner. Det ville også gjort det lettere å utvide den aktive forvaltningen på bekostning av indeksforvaltning, dersom hedgefondet over tid leverte solide resultater.

Denne strukturen kan brukes for både obligasjoner og aksjer. Det er imidlertid ikke hensiktsmessig at indeksen som obligasjonsporteføljen skal følge er markedsvektet, da det vil inkludere for mange risikable obligasjoner.

Med en slik organisering vil vi oppnå billigst mulig indeksforvaltning og bedre måling av den aktive forvaltningen.

Kommentarer

  1. Hei Espen,
    Jeg har lenge holdt pà med en oppgave med GPFG som tema og den gàr nà mot slutten.

    Noen spörsmàl, kanskje banale, stàr igjen;
    Dersom det er sà àpenlyst at den aktive forvaltningen ikke gir/gir minimal meravkastning (etter kostnader)og kostnadene generellt av fondet kunne värt mye lavere (som du nevner ovenfor), hvorfor endrer ikke Fondet da strategi?
    Er det bare politikk og redsel for à innrömme "feil"?

    Hvorfor rapporterer de bare resultater av avkastningen samlet? I min kommunikasjon med NBIM har de pà dette svart at det ikke er mulig à rapportere resultatene "delt" noe jeg synes virker rart. De mà da vite hva de tjener/hva det koster?

    Hilsen,
    Janicke

    SvarSlett
  2. Hei Janicke,

    Fondet leverer noe meravkastning, men denne meravkastningen kommer fra velkjente strategier som kunne vært automatisert. Den aktive forvaltningen har derfor liten reell nytteverdi. Jeg tror imidlertid ikke at det vil gjøres noen endringer i dette i overskuelig fremtid.

    Mesteparten av NBIMs virksomhet har med aktiv forvaltning å gjøre, så det er ikke sannsynlig at de selv vil gå inn for slike endringer og Finansdepartementet hører nok mest på NBIM. I tillegg virker det å være lite interesse for å trappe ned aktiv forvaltning blant politikerne. Tvert i mot kan det virke som Frp og Høyre heller ønsker det motsatte.

    Så til rapportering av resultat: Vi vet fra AGS-rapporten at NBIM skiller mellom indeksforvaltning og aktiv forvaltning. Noe annet hadde jo også vært veldig overraskende. At det ikke er mulig å rapportere for disse to virksomhetene separat er derfor ikke troverdig. I AGS-rapporten er det jo også rapportert separat, så det er åpenbart mulig.

    Her synes jeg det er rart at departementet ikke har skjært igjennom, men det er vel gode sjanser for at en ny regjering vil kreve slik rapportering.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar