Selvmotsigende masteroppgave om formueskatt?

En masteroppgave om formueskatten har fått betydelig oppmerksomheti valgkampen. Oppgaven konkluderer med at bedrifter som gir formueskatt har evne til å betale den. Derfor er ikke formueskatten et problem. Det er nokså selvsagt. Formueskatten er tross alt et resultat av formue.

Masteroppgaven er velskrevet og god etter det jeg kan se, og konkluderer med at skatten tapper bedrifter for kapital:
 «Oppsummert viser regresjonsanalysen at det er en positiv sammenheng mellom utdeling av utbytte og størrelsen på formuesskatten. Det viser at formuesskatten har potensial for å tappe bedriften for kapital.»

Mindre egenkapital i bedriften vil redusere bedriftens mulighet til å investere i fremtiden. Mindre investering kan ha uheldige konsekvenser for økonomien generelt.
Så hvordan kommer studentene likevel frem til at formueskatten ikke er skadelig? Jo, de finner at bedrifter som utløser formueskatt har bedre likviditet og mer egenkapital enn andre bedrifter.
Dette er ikke på noen måte overraskende. Eierne betaler formueskatt på egenkapitalen i bedriften. Er egenkapitalen høy, så er det selvfølgelig større sannsynlighet for at eieren betaler formueskatt. En verdifull bedrift er også normalt mer likvid.
Problemet som mange motstandere anfører er imidlertid at skatten tapper bedrifter for kapital, ikke at bedriftene ikke har råd til å betale den. Skatten betales altså, og den betales med bedriftens kapital. Denne mekanismen gjelder for hele utvalget, også de bedriftene som kan dekke skatten med løpende overskudd. De av bedriftene som har overskudd til å betale skatten må altså uansett forsake fremtidige investeringer.
Diskusjonen for eller mot formueskatt er en debatt om fordeling.  Provenymessig har ikke skatten så mye å si, den utgjør omlag 0,8 % av offentlige inntekter. Dersom hovedmålet er å ta de rikeste, så er den likevel ganske effektiv. Det er ikke noe tvil om at det er de rikeste som betaler mest formueskatt.
Oppgaven viser imidlertid at skatten har en kostnad ved at den tapper bedrifter for kapital. Selv om bedrifter ikke går konkurs på grunn av skatten er den ikke nødvendigvis helt uproblematisk.

Kommentarer

  1. At en masteroppgave blir omtalt som "forskning", er vel en overdrivelse ?

    SvarSlett
  2. Nja, det kommer vel litt an på oppgaven. Synes egentlig denne oppgaven er ganske bra, men jeg synes kanskje konklusjonen om at skatten ikke skaper problemer for bedrifter burde vært moderert litt.

    SvarSlett
  3. Jeg reagerer også på at denne masteroppgaven presenteres som sannheten. En masteroppgave skrives av relativt ferske studenter uten nevneverdig erfaring, og det er stor sannsynlighet for feil i datamaterialet, eller feiltolkning av det.

    Se mitt innlegg på min blogg om dette: http://mariusanilsenblog.wordpress.com/2013/08/14/masterstudentene-og-nrks-feilinformering-om-formueskatten/

    SvarSlett
  4. Joda, masteroppgaver er ikke fagfellevurderte publikasjoner, og mangler som oftest en del på å bli det. I dette tilfellet tror jeg imidlertid ikke det har så mye å si. Alle resultatene som fremkommer i oppgaven virker rimelige. Problemet er konklusjonene som dras på grunnlag av disse funnene. Mange vil vel anse det som et problem når 12 % av bedriftene utløser en formueskatt som er større enn resultatet. At ikke hele formueskatten betales med utbytte kan jo godt være en indikasjon på at skatten nettopp skaper problemer for eierne.

    SvarSlett
  5. Jeg skal ikke kaste alle resultatene og diskusjonene i denne oppgaven på båten, men etter å ha lest gjennom metodekapittelet og diskusjonen rundt data, utvalg og validitet, så må jeg innrømme at jeg er sterkt bekymret for den faglige kvaliteten.

    SvarSlett
  6. Som sagt, selve resultatene tror jeg er riktige. Jeg har derfor ikke brukt tid på metode og data. Når det er selskapet som utløser skatten, er det naturlig at eierne henter ut utbytte derfra for å betale den. At det er de mest verdifulle selskapene med best likviditet som utløser mest formueskatt er heller ikke veldig kontroversielt.

    Det jeg finner mer oppsiktsvekkende er at det ikke anses som noe problem at 12 % av selskapene utløser større skatt en overskudd, og at skatten har en negativ effekt på fremtidige investeringer.

    Når det er sagt, så kan det likevel være gode grunner til å ha en formueskatt. Skatten gir jo en viss omfordeling, som mange synes er en bra ting. Det er derfor opptil politikere og velgere å avgjøre om de synes fordelene oppveier ulempene. Som alle andre skatter har imidlertid også formueskatten noen ulemper.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar