tirsdag 1. mars 2016

Vindkraft er dårlig butikk

Subsidiene som går til Fosen vindpark kunne vært brukt bedre.

Utlendinger skal eie 40 prosent av Fosen vindpark. Om det hadde vært vann og ikke luft som passerte turbinene ville dette vært ulovlig. Er det fordi vindkraft er så dårlig butikk at vind og vann behandles så ulikt?

De strenge reglene for omsetning av vannkraftaksjer bygget formodentlig på en misforstått oppfatning av at avkastningen på vannkraftkapital er større enn for annen kapital. Så hvorfor har vi ikke slike begrensning i privat eierskap for vindkraft? En mulig forklaring er at myten om kraftproduksjon som en pengemaskin ikke gjelder for vind. Som grafikken viser er et anslag på den samfunnsøkonomiske kostnaden til Fosen-vindparken 32 øre per kwh om vi krever fem prosent avkastning på kapitalen for dette prosjektet. Markedets forventning til kraftprisen i 2026, altså godt inn i prosjektperioden, er rundt 21 øre.

De grønne sertifikatene gir en subsidie på om lag 15 øre per kwh. Tar vi også bort investeringen i nett som vindparken slipper å betale for, får vi et lite overskudd etter subsidier.

Å selge underskuddsforetak til utlendinger høres unektelig ut som en interessant idé, men problemet her er at det ikke er de utenlandske investorene som betaler. Det gjør befolkningen i Norge i form av grønne sertifikater og gratis utbygging av strømnett til vindparkene. I det samfunnsøkonomiske regnskapet kommer i tillegg eksterne effekter som ikke er prissatt her. Det vil i hovedsak være lavere boligverdier og skader på naturperler, slik som Hitra. En studie fra London School of Economics fant at boligverdier synker med opptil 12 prosent nært vindparker.

Dessverre blir ikke vindparker særlig lønnsomme selv etter gigantsubsidier. Så dårlig står det til at de utenlandske eierne i Fosen vindpark håper å få tilbakebetalt investeringen i løpet av investeringsperioden. Noen særlig meravkastning er det altså ikke snakk om. Da er det kanskje greit med utenlandske eiere.

Ulønnsomme vindparker er sannsynligvis heller ikke særlig gode klimatiltak. Som det har vært påpekt, så vil kraften fra Fosen vindpark komme i tillegg til skitten kraft som produseres med EUs karbonkvoter. Det vil gi enda lavere strømpriser og mer forbruk uten at karbonutslippene påvirkes. Å venne befolkningen til lave strømpriser er neppe et godt klimatiltak på sikt.

Det er sannsynlig at vindparker vil bli lønnsomme på sikt. Det er klart at EUs kvotesystem vil bli betydelig strammere lenger frem i tid. Høyere CO2-priser vil kunne gi lønnsomme fornybar kraftproduksjon. Men det har altså liten hensikt i å sette i gang med gigantiske subsidierte fornybarprosjekter i dag som først vil kunne ha positive klimaeffekter om kanskje ti-tjue år.

Spesielt meningsløst blir det når teknologien som velges er ferdig utviklet. Investeringen i Fosen vil ikke bidra til utvikling av nye løsninger på klimaproblemet. Det er jo i utgangspunktet en god idé at staten subsidierer ny uferdig klimavennlig teknologi, slik at den står klar til å brukes når det er behov for den. Men Fosen-parken vil sannsynlig ikke gi noe som helst bidrag her. Nettopp derfor har Storbritannia avsluttet sitt subsidieprogram for vindkraft.

En bedre idé hadde kanskje vært å bruke subsidiekronene på nye lovende teknologier som ikke i så stor grad ødelegger «uberørt» natur. Subsidien av vindturbiner vil ha den nøyaktige motsatte effekten; lavere strømpris som følge av vindkraft vil gjøre det enda dyrere med testanlegg for alternative teknologier som for eksempel bølge og tidevannskraft.


Ikke lønnsomt:
Samfunnsøkonomisk kostnad for kraftproduksjonen ved Fosen-vindpark

2 kommentarer:

  1. Har alltid synes det er så synd at vindkraft ikke er mer lønnsomt. Er jo så god ide! Ellers veldig bra artikkel Espen

    SvarSlett
  2. Danmark har dager med 100% fornybar energi produsert, får håpe vi kommer til dette nivået om ikke lenge!
    Bra skrevet.

    SvarSlett