Med mindre du er en multinasjonal bank som forvalter hundrevis av milliarder, bør du holde deg unna teknisk analyse.
“I realized that technical analysis didn’t work when I turned the chart upside down and didn’t get a different answer.” – Warren Buffet
Teknisk analyse betyr å bruke tidligere kursutvikling til å forutse fremtidig pris. Dersom teknisk analyse faktisk fungerer, er det som å plukke tusenlapper fra fortauet.
Men siden kursutviklingen er så tilgjengelig og metodene så velkjente, er det vanskelig å forstå hvorfor de store profesjonelle aktørene, som er langt hurtigere enn amatørene, lar alle pengene ligge der.
Neida, vi kan ikke avskrive teknisk analyse helt. Det kommer an på om det er en student som sitter på gutterommet sitt og tegner streker på en graf eller et multinasjonalt selskaper med hundrevis av «kvanter» med doktorgrad på lønningslisten og med enorme dataressurser tilgjengelig. Finanskjemper kan kanskje tjene noe, men amatørene har små sjanser.
De største aktørene har en topp kvalifisert stab og avanserte og hemmelige algoritmer som analyserer børskursene kontinuerlig. Om selve handelen basert på de hemmelige algoritmene faktisk er lønnsomt vet vi ikke i og med at resultatene aldri publiseres i vitenskapelige tidsskrift.
Men kvantene og datasentrene kan også fungere som rene markedsføringsverktøy for å selge en illusjon om høyteknologisk trading. At finanskjempene på en eller annen måte tjener penger på teknisk analyse er det liten tvil om, men vi vet ikke om det er fra selve handelen eller fra klientene fortjenesten høstes.
Dette er dårlig nytt for amatørene. De største aktørene driver større, er raskere og har langt lavere kostnader enn amatørene. Når proffene i tillegg har markedsføring som en ekstramotivasjon, så er amatørene sjanseløse. Konkurransen mellom de store aktørene vil da presse ut hver eneste lille dråpe av fortjeneste helt til det ikke finnes noe mer. Når amatørene kommer etter med sine «trendkanaler» og «brudd» er det ikke mer å hente.
Teknisk analyse brukes altså også av proffene. Forskning viser at så godt som alle fondsforvaltere bruker en eller annen form for teknisk analyse. Og teknisk analyse kan nok være lønnsomt for de store, på en eller annen måte. Men det virker veldig usannsynlig at det kan ha noe for seg for amatørene og småinvestorene.
En stor forskjell mellom de profesjonelle og amatørene er at de proffe tester sine algoritmer med vitenskapelige metoder for å identifisere strategier som faktisk fungerer. En vitenskapelig holdbar metode innebærer at en lovende strategi må passere to steg. I steg to testes metoden på nye friske data, og den må bestå begge testene for å kunne erklæres som lønnsom. I tillegg må metoden overvinne transaksjonskostnadene, som kan bli betydelige dersom antall transaksjoner er høyt.
De fleste amatørinvestorer kommer ikke til steg én en gang. Om det i det hele tatt testes er det sjelden snakk om vitenskapelig holdbare tester. Den vanlige fremgangsmåten for en amatørinvestor er å kjøpe en bok med femti år gamle teorier som aldri har vært testet fordi teoriene er så kompliserte, i den tro at det skal fungere. At disse bøkene som oftest mangler kapitler med vitenskapelig testing forteller jo sitt. Overbevisning er viktigere enn bevis i denne bransjen.
De viktigste seleksjonskriteriene er gjerne at teoriene høres rimelige ut eller anekdotisk bevis for at noen har sagt at de tjener på det. Ingen kvantitativ testing av resultatene eller måling av prestasjoner. Joda, det går an å tjene penger på teknisk analyse, men da må du skrive boken og ikke kjøpe den.
Teknisk analyse: Å bruke kursutviklingen og volum til å forutse fremtidige priser.
Kvant: Fra engelsk ("quant"). Forkortelse for "kvantitativ analytiker". Betegnelsen brukes på matematisk og statistisk orienterte analytikere som utvikler programmer og handelsalgoritmer for finansielle aktører.
“I realized that technical analysis didn’t work when I turned the chart upside down and didn’t get a different answer.” – Warren Buffet
Teknisk analyse betyr å bruke tidligere kursutvikling til å forutse fremtidig pris. Dersom teknisk analyse faktisk fungerer, er det som å plukke tusenlapper fra fortauet.
Men siden kursutviklingen er så tilgjengelig og metodene så velkjente, er det vanskelig å forstå hvorfor de store profesjonelle aktørene, som er langt hurtigere enn amatørene, lar alle pengene ligge der.
Neida, vi kan ikke avskrive teknisk analyse helt. Det kommer an på om det er en student som sitter på gutterommet sitt og tegner streker på en graf eller et multinasjonalt selskaper med hundrevis av «kvanter» med doktorgrad på lønningslisten og med enorme dataressurser tilgjengelig. Finanskjemper kan kanskje tjene noe, men amatørene har små sjanser.
De største aktørene har en topp kvalifisert stab og avanserte og hemmelige algoritmer som analyserer børskursene kontinuerlig. Om selve handelen basert på de hemmelige algoritmene faktisk er lønnsomt vet vi ikke i og med at resultatene aldri publiseres i vitenskapelige tidsskrift.
Men kvantene og datasentrene kan også fungere som rene markedsføringsverktøy for å selge en illusjon om høyteknologisk trading. At finanskjempene på en eller annen måte tjener penger på teknisk analyse er det liten tvil om, men vi vet ikke om det er fra selve handelen eller fra klientene fortjenesten høstes.
Dette er dårlig nytt for amatørene. De største aktørene driver større, er raskere og har langt lavere kostnader enn amatørene. Når proffene i tillegg har markedsføring som en ekstramotivasjon, så er amatørene sjanseløse. Konkurransen mellom de store aktørene vil da presse ut hver eneste lille dråpe av fortjeneste helt til det ikke finnes noe mer. Når amatørene kommer etter med sine «trendkanaler» og «brudd» er det ikke mer å hente.
Teknisk analyse brukes altså også av proffene. Forskning viser at så godt som alle fondsforvaltere bruker en eller annen form for teknisk analyse. Og teknisk analyse kan nok være lønnsomt for de store, på en eller annen måte. Men det virker veldig usannsynlig at det kan ha noe for seg for amatørene og småinvestorene.
En stor forskjell mellom de profesjonelle og amatørene er at de proffe tester sine algoritmer med vitenskapelige metoder for å identifisere strategier som faktisk fungerer. En vitenskapelig holdbar metode innebærer at en lovende strategi må passere to steg. I steg to testes metoden på nye friske data, og den må bestå begge testene for å kunne erklæres som lønnsom. I tillegg må metoden overvinne transaksjonskostnadene, som kan bli betydelige dersom antall transaksjoner er høyt.
De fleste amatørinvestorer kommer ikke til steg én en gang. Om det i det hele tatt testes er det sjelden snakk om vitenskapelig holdbare tester. Den vanlige fremgangsmåten for en amatørinvestor er å kjøpe en bok med femti år gamle teorier som aldri har vært testet fordi teoriene er så kompliserte, i den tro at det skal fungere. At disse bøkene som oftest mangler kapitler med vitenskapelig testing forteller jo sitt. Overbevisning er viktigere enn bevis i denne bransjen.
De viktigste seleksjonskriteriene er gjerne at teoriene høres rimelige ut eller anekdotisk bevis for at noen har sagt at de tjener på det. Ingen kvantitativ testing av resultatene eller måling av prestasjoner. Joda, det går an å tjene penger på teknisk analyse, men da må du skrive boken og ikke kjøpe den.
Teknisk analyse: Å bruke kursutviklingen og volum til å forutse fremtidige priser.
Kvant: Fra engelsk ("quant"). Forkortelse for "kvantitativ analytiker". Betegnelsen brukes på matematisk og statistisk orienterte analytikere som utvikler programmer og handelsalgoritmer for finansielle aktører.
Kommentarer
Legg inn en kommentar