I sin replikk til min gjestekommentar fremfører byrådslederkandidat Liebe Rieber-Mohn i hovedtrekk tre argumenter for at Hafslund passer bedre som investering enn et indeksfond: Oslo kommune er mer langsiktig, Oslo trenger strøm og andre kommuner har tapt på risikable aksjeinvesteringer.
Når en kortsiktig investor kjøper en aksje, vil prisen i dag avhenge av forventet utbytte og pris påfølgende år. Denne prisen vil igjen avhenge av hva neste kjøper forventer året etter det, osv.. Dagens pris vil derfor alltid gjenspeile all fremtidig kontantstrøm. Det er derfor ikke grunn til å tro at Hafslund er underpriset fordi investorer flest er kortsiktige.
En langsiktig investor kan imidlertid bære mer kortsiktig risiko, og det kan ha betydning for porteføljevalg. Det er imidlertid utelukket at det ligger en gevinst i å eie enkeltselskap som Hafslund. Å eie en portefølje fremfor et enkeltselskap vil alltid redusere risikoen uten at det går på bekostning av avkastning. Kraftselskap er dessverre intet unntak her.
At Oslo trenger strøm er ikke et godt argument. Det er ikke fornuftig for en kommune å eie sine leverandører med mindre det foreligger et monopol. Argumentet om at salg av Hafslund er farlig fordi andre kommuner har tapt på aksjehandel er useriøst. Det ville ikke skjedd med det alternativet jeg foreslår – dvs. indeksforvaltning.
Ville Oslo kjøpt Hafslund i dag dersom det ikke var forbud mot privat eierskap? Tvilsomt. Forkjærligheten for kommunalt eierskap av kraftselskap handler nok mer om nostalgi og følelser enn fornuft.
Når en kortsiktig investor kjøper en aksje, vil prisen i dag avhenge av forventet utbytte og pris påfølgende år. Denne prisen vil igjen avhenge av hva neste kjøper forventer året etter det, osv.. Dagens pris vil derfor alltid gjenspeile all fremtidig kontantstrøm. Det er derfor ikke grunn til å tro at Hafslund er underpriset fordi investorer flest er kortsiktige.
En langsiktig investor kan imidlertid bære mer kortsiktig risiko, og det kan ha betydning for porteføljevalg. Det er imidlertid utelukket at det ligger en gevinst i å eie enkeltselskap som Hafslund. Å eie en portefølje fremfor et enkeltselskap vil alltid redusere risikoen uten at det går på bekostning av avkastning. Kraftselskap er dessverre intet unntak her.
At Oslo trenger strøm er ikke et godt argument. Det er ikke fornuftig for en kommune å eie sine leverandører med mindre det foreligger et monopol. Argumentet om at salg av Hafslund er farlig fordi andre kommuner har tapt på aksjehandel er useriøst. Det ville ikke skjedd med det alternativet jeg foreslår – dvs. indeksforvaltning.
Ville Oslo kjøpt Hafslund i dag dersom det ikke var forbud mot privat eierskap? Tvilsomt. Forkjærligheten for kommunalt eierskap av kraftselskap handler nok mer om nostalgi og følelser enn fornuft.
Det er kun 1 sinnsykt viktig grunn til at Oslo kommune skal beholde Hafslundaksjene og dermed i praksis ha full kontroll i Hafslund. Det er at de da har kontroll med den mest vitale samfunnsfunksjonen i Oslo by, nemlig STRØMNETTET. Alt prat om avkastning og annet dill er helt sekundært i denne sammenheng.
SvarSlettDet offentlige må av sikkerhets- og beredsskapshensyn ha avgjørende kontroll på vital infrastruktur som vannledninger, veinett og strømnett. Dessverre vil ikke korttenkte økonomer skjønne dette. Jeg gleder meg ikke til den dagen hvor f.eks. et Iransk investeringsselskap kjøper strømnettet i Oslo fordi Høyre og Frp skal selge Hafslundaksjer av ideologiske grunner. Får ekstremister kontroll over strømnettet kan de lage langt mer systematiske og uoprettelige skader på hele systemet fra "innsiden" enn det et tilfeldige terroranslag noen sinne kan utrette. Da er det for sent å ekspropriere i ettertid. Anbefaler ellers å lese Sårbarhetsutvalgets analyser og anbefalinger.
Se mitt svar under "Arvesølv og politikk"
SvarSlett