Ica og Norgesgruppen ønsker felles innkjøpssamarbeid, men nå har konkurransetilsynet utsatt vedtaket. Det enkleste hadde vært å si nei med en gang.
Innkjøpssamarbeidet har isolert sett trolig en positiv effekt for forbrukerne på kort sikt. Mer innkjøpsmakt gir lavere pris til forbruker.
Det er imidlertid en veldig kortsiktig og snever betraktning. Langt viktigere er det at samarbeidet vil gjøre det vanskelig for nye aktører. Det er jo slik at høyere volum gir bedre forhandlingsmakt og lavere priser. På grunn av norsk landbrukspolitikk er eventuelle nykommere helt avhengig av å ha norske leverandører. Dessverre kan ikke en nystartet kjede med 2 prosent markedsandel oppnå priser i nærheten av Ica-Norgesgruppen med 50 prosent av markedet. Nykommere vil være sjanseløse.
Det er liten tvil om at konkurransen i det norske dagligvaremarkedet ikke er spesielt sterkt. Den er sterk nok til at Ica ikke klarer å drive lønnsomt, men marginene kunne vært lavere. Det vil derfor være veldig uheldig om konkurransetilsynet velger å blokkere for fremtidig konkurranse.
Alle andre løsninger er bedre; samarbeid med Coop eller Rema, at Ica forsvinner eller at de kjøpes av annen utenlandsk eier. Det vil gi et marked med mindre forskjeller i markedsandeler og en viss spredning i innkjøpsmakt. Dette kan oppnås ganske enkelt ved at Icas søknad avslås.
Icas forsøk på å skyve distriktene foran seg reiser alvorlige spørsmål ved ledelsens økonomikompetanse. Vi lever i en markedsøkonomi. Dersom Ica legger ned en distriktsbutikk det er behov for, vil en annen dukke opp på samme plass. Konkurransetilsynet har ikke ansvar for Icas aksjonærer og bør derfor heller ikke ta hensyn til dem.
Innkjøpssamarbeidet har isolert sett trolig en positiv effekt for forbrukerne på kort sikt. Mer innkjøpsmakt gir lavere pris til forbruker.
Det er imidlertid en veldig kortsiktig og snever betraktning. Langt viktigere er det at samarbeidet vil gjøre det vanskelig for nye aktører. Det er jo slik at høyere volum gir bedre forhandlingsmakt og lavere priser. På grunn av norsk landbrukspolitikk er eventuelle nykommere helt avhengig av å ha norske leverandører. Dessverre kan ikke en nystartet kjede med 2 prosent markedsandel oppnå priser i nærheten av Ica-Norgesgruppen med 50 prosent av markedet. Nykommere vil være sjanseløse.
Det er liten tvil om at konkurransen i det norske dagligvaremarkedet ikke er spesielt sterkt. Den er sterk nok til at Ica ikke klarer å drive lønnsomt, men marginene kunne vært lavere. Det vil derfor være veldig uheldig om konkurransetilsynet velger å blokkere for fremtidig konkurranse.
Alle andre løsninger er bedre; samarbeid med Coop eller Rema, at Ica forsvinner eller at de kjøpes av annen utenlandsk eier. Det vil gi et marked med mindre forskjeller i markedsandeler og en viss spredning i innkjøpsmakt. Dette kan oppnås ganske enkelt ved at Icas søknad avslås.
Icas forsøk på å skyve distriktene foran seg reiser alvorlige spørsmål ved ledelsens økonomikompetanse. Vi lever i en markedsøkonomi. Dersom Ica legger ned en distriktsbutikk det er behov for, vil en annen dukke opp på samme plass. Konkurransetilsynet har ikke ansvar for Icas aksjonærer og bør derfor heller ikke ta hensyn til dem.
Kommentarer
Legg inn en kommentar