Shadabi Zaman argumenterer i DN 11.9 mot noe jeg ikke har skrevet. Som det står i min kronikk 6.9, så er problemet anonymiteten i Bitcoin, ikke kryptovaluta generelt. Kryptovalutaen til Bank of England er helt uproblematisk.
Svein Ølnes og Guttorm Flatabø mener i DN 9.9 at Bitcoin ikke er anonymt fordi myndighetene kan få informasjon om transaksjoner ved å se på IP-adresser, men IP-adresser er ikke noen pålitelig måte å identifisere brukere.
Mitt hovedpoeng er at Bitcoin ikke kan ha særunntak fra vanlige regler om innsyn som gjelder for bankene. At Bitcoin er nytt er ikke alene et godt motargument. Informasjon om IP-adressen er utilstrekkelig sammenlignet med et personnummer. I stedet for å få tilgang til kontoopplysninger med et tastetrykk, så skal altså politi og skattemyndighet bruke enorme ressurser på å overvåke internettkaféer og lete etter mistenkelige transaksjoner i blokkjeden. Jeg har problemer med å se hvorfor offentlig myndighet skal subsidiere Bitcoin slik.
Det følger ikke logisk at vi må forby kontanter. Det er langt mer tungvint med kontanter, noe vi ser ved at andelen kontanter i sirkulasjon er nedadgående.
Kryptovaluta som gir myndighetene samme innsyn som hos bankene er helt uproblematisk. Tilstrekkelig innsyn kan kanskje også oppnås ved å kreve at bitcoin-børsen har tilgang til både eierens identitet og nøkkel til alle kontoer de overfører til. Inntil det finnes et system der myndighetene har samme tilgang til informasjon som hos bankene, bør Bitcoin stenges ute fra banksystemet.
Et dansk selskap, som i dag også har brohode i New York, har utviklet programvare som hjelper å overvåke blokkjeden bitcoin. Programmet og selskapet heter Chainanalysis.
SvarSlettSkattemyndighetene i USA (IRS) har kjøpt programmet. Det har også Nets til sitt testprosjekt på blokkjeder mot norsk betalingsinfrastruktur, og politiet bruker det. Neida, IP-adresser er ikke nok, men det er en sterk indikator, og mennesker dømmes til fengsel på slik informasjon stadig vekk.
For øvrig gjelder regler for å bekjempe hvitvasking alle, det er ikke noe bankene gjør alene. Bilselgere rapporterer til Økokrim, antikvitetshandlere fører politibok på hver gjenstand og identifiserer selgere og kjøpere. Bitcoinhandlere trenger ingen særunntak i loven fordi teknologien passer helt utmerket i de regler som finnes i dag.
Bankene har altså ingen monopol på hvitvasking, de har kun monopol på norsk valuta, og derfor følger også en kontraheringsplikt. Bankene må tilby konto og betalingsformidling til alle, og kan ikke nekte med mindre de har saklig grunnlag. Bitcoinhandel er lovlig, oversiktlig og så langt fra saklig grunn du kan tenke deg. Jeg ville være mer skeptisk til bransjer med mye håndtverkere, porno- og våpensalg.
Poenget er at det er langt mer ressurskrevende for skattemyndigheter å sjekke saldoen til skatteyterne når de er plassert i kryptovaluta. At bitcoin fortsatt er foretrukket valuta for ransomware sier jo sitt, men det er fint dersom politiet mener de har kontroll.
SvarSlettChainanalysis er software som gjør det langt mindre ressurskrevende for skattemyndigheter å sjekke saldoen. For øvrig er det ikke de som normalt sjekker saldoer. Bankene håndterer kunder, og det er bankene som rapporterer mistenkelig adferd, en rolle en bitcoinhandler kan gjøre like bra som noen.
SlettRansomware er et dumt verktøy for å utpresse folk for penger. Internasjonale etterforskninger er selvsagt vanskelig hvis skurken sitter i Nord-Korea og arbeider for staten der, men det er eksempler på skurker tatt for bitcoinkriminalitet, deriblant skurken bak Silk Road som sitter inne for 25 år. Sporene er sporbare, annet er mer alvorlig, og Kripos erkjenner såpass i sin rapport juni 2017.
Skattemyndighetene har jo direkte tilgang til min saldo ved årsskiftet. Det er jo derfor den dukker opp på ligningen vår. Chainanalysis er mer effektivt enn manuell etterforskning, men langt mindre effektivt enn å få informasjon fra bankene.
Slett