DN 18. september kom det to replikker med helt ulik oppfatning av hvilken bitcoininformasjon myndighetene får.
Marius Hansen mener myndighetene allerede har tilgang til kontoeiernes identitet og nøkler. Svein Ølnes og Guttorm Flatabø mener at dette er en teknisk umulighet. De mener også at min oversettelse av «exchange» til «børs» viser manglende innsikt. «Vekslingstjeneste» skal det visst hete. Ølnes og Flatabø er kanskje vant med vekslingstjenester der kundene poster kvantum og pris. Vi andre kaller dette børs eller handelsplass.
Videre deler Hansen min oppfatning om at IP-adresser er utilstrekkelige som ID, i motsetning til Ølnes og Flatabø.
Fasiten er nok at Hansen tar feil om hvor mye informasjon myndighetene har tilgang til og Ølnes og Flatabø tar feil om at IP-adresser kan brukes som ID. Hvem som helst kan sjekke ut førstnevnte. Alt du trenger til en Bitcoin transaksjon er lommebokadressen. Børsen krever hverken nøkkel eller lommebokfil. Det kan blant annet bety at beslag blir umulig.
For å gjenta meg selv, så har Hansen selvsagt rett i at bitcointransaksjonene er åpne og at børsene krever ID. Men en overførsel til en konto betyr ikke eierskap. Og at det finnes et hav av enda mer anonyme valutaer som kan brukes til kamuflasje, er vel heller et argument for enn mot forbud.
Johs Ensby sammenligner mitt forslag om å forby Bitcoin med en lov fra da de første bilene kom. Sammenligningen svikter dessverre.
«The Red Flag Law» var en lov politikerne fant på utelukkende for å ramme en ny teknologi. Mitt poeng er at samme regler må gjelde uavhengig av teknologi. Plasseringer i Bitcoin må være like tilgjengelige for skattemyndigheter som plasseringer i bank eller verdipapir. Men det er altså bitcointilhengerne imot. Spesielle regler som sikrer hemmelighold skal gjelde for Bitcoin. Argumentet? At det er nytt.
Det er heller ikke noe godt tegn når Camilla A.C. Tepfers og Michael Fridman ser seg nødt til argumentere mot meninger de selv har funnet på. Shadabi Zaman gjør akkurat det samme 9. september. Det må være vanskelig å unngå å ha fått med seg at jeg har stor tro på blokkjedeteknologien, og at min kritikk går utelukkende kryptovalutar der brukerne er anonyme. Siden hele innlegget til Tepfers og Fridman bygger på noe jeg ikke mener, er det unødvendig å kommentere deres argumentasjon ytterligere.
Hverken nyhetsargumentet eller personvernhensyn er gode argumenter for hemmelige bankonti, som Bitcoinlommebøker i praksis er. Personvernargumentet er like gyldig for vanlige banktransaksjoner, og jeg tror de aller fleste er enige om at myndighetene må ha innsyn der.
Det er uansett temmelig naivt å tro at ikke organiserte nettverk vil kunne flytte penger over til Bitcoin uten spor. Når pengene først er flyttet, for eksempel via en skatteparadisbank, så finnes det ingen pålitelig måte å avsløre kontoeierens identitet.
Tvert imot, jeg mener at myndighetene ikke bør ha tilgang til cryptocururrency, siden dette er et brudd på taushetsprinsippet for overføringene deres.
SvarSlett