Maskinsjefen i oljefondet bør være ekspert på indeksnær forvaltning. Der har Nicolai Tangen hverken erfaring eller kompetanse.
Det er utrolig hva den påtroppende oljefondsjefen har fått til som hedgefondforvalter. Det er ikke vanskelig å bli imponert over en fyr med en unik talegave og som bidrar generøst til veldedighet. At Tangen er rik og arrangerer seminar for eliten er ikke et argument mot ham som oljefondsjef.
Men en hedgefondforvalter tjener i hovedsak penger ved å levere høyest mulig avkastning og ved å skaffe klienter. Evnen til å skaffe klienter er åpenbart en helt uinteressant egenskap for oljefondet. Fondet har én kunde, Staten, og slik vil det være så lenge det eksisterer.
Så for at Tangen skal være et godt valg må han kunne bidra positivt til selve forvaltningen. Det er imidlertid uklart hva slags bidrag han vil komme med. For det første vet vi ikke en gang sikkert om Tangen faktisk har skapt risikojustert meravkastning i AKO Capital. At han har tjent gode penger har han til felles med veldig mange hedgefondforvaltere som har tapt mot markedsindeksen. Ingen har så langt nevnt dokumentasjon på meravkastning i AKO Capital justert for overlevelsesskjevhet. Godt mulig at Norges Bank burde bedt om det.
Men dersom veddemål faktisk lønner seg for fondet, så er det ikke unaturlig at Norges Bank engasjerer en hedgefondforvalter for å signalisere økt satsing på dette området. Det er dermed helt sentralt om fondets aktive valg faktisk har bidratt til meravkastning.
Dessverre har det versert ulike tall i denne debatten som tilsynelatende peker i helt forskjellig retning. For at også uinnvidde skal kunne følge debatten, bør vi som eksperter kunne enes om faktagrunnlaget. Jeg foreslår derfor at vi legger til grunn tallene og metodikken som setter forvalteren NBIMs aktive forvaltning i best mulig lys, altså Dahlquist og Ødegaards rapport fra 2018.
Her går det frem at risikojustert meravkastning for hele fondet siden oppstart er så vidt negativ. Men rapporten viser også at aksjeplukkingen har pløyd inn en solid halvprosent i året siden dette regnskapet startet i 2013.
Problemet er at det er umulig å avgjøre om halvprosenten skyldes flaks eller ikke. Vi vet at fra den indeksnære forvaltningen tikker det inn 0,19 prosent årlig.
Avkastningen til fondet ellers, som vist i figuren, er mer som terningkast. Det er på grunn av denne store variasjonen i avkastning at det er umulig å skille prestasjonen i ettertid fra loddtrekning. Når vi bruker tall som NBIM selv har gått god for, har altså ikke fondet produsert noen målbar meravkastning på aktiv forvaltning så lenge det har eksistert. Selv ikke NBIM kan være uenig i det.
Aktive forvaltningen har dermed så langt i hovedsak bare gitt oss litt mindre forutsigbar avkastning. At Tangen skulle kunne endre på det er ikke særlig sannsynlig. Tvert imot mangler Tangen så vidt vi vet spesialkompetanse på det området hvor NBIM har lyktes best, nemlig den indeksnære forvaltningen.
Og dette resultatet skyldes ikke at «Estimatene […] er betinget på den spesifikke kapitalverdimodellen de benytter» som tidligere oljefondsjef Knut Kjær skriveri Dagens Næringsliv 27. april. Den enkleste modellen vi har viser at fondet har oppnådd meravkastning fordi det er tatt mer markedsrisiko enn bestilt. Kjær mener vel ikke at økt avkastning som bare skyldes risiko skal tilskrives dyktighet?
Kjær skriver også at oljefondsjefen er som en maskinsjef. I så fall bør kanskje NBIM omorganiseres. Det er ikke sikkert at det norske folk er så interessert i å sitte på en båt som styres av en maskinsjef med nesa ned i maskineriet, og kapteinen sitter på land og får noen brev og rapporter fire ganger i året. Kapteinen må stå på broa med oversikt over seilingsleia, og broa til oljefondet er i Norges Bank-bygget og ikke i Finansdepartementet. Så er vi helt enige om at fondet trenger en høyt kvalifisert maskinsjef, og da fortrinnsvis en spesialist på indeksnær forvaltning.
Aktiv vs passiv: Meravkastning for fondet totalt og for indeksnær avkastning siden oppstart. Den indeksnære avkastningen på 0,19 prosent er avkastning på «Asset positioning» pluss «Securities lending» i årsrapporten, beregnet fra 2013 (så langt tilbake vi har tall på dette).
Det er utrolig hva den påtroppende oljefondsjefen har fått til som hedgefondforvalter. Det er ikke vanskelig å bli imponert over en fyr med en unik talegave og som bidrar generøst til veldedighet. At Tangen er rik og arrangerer seminar for eliten er ikke et argument mot ham som oljefondsjef.
Men en hedgefondforvalter tjener i hovedsak penger ved å levere høyest mulig avkastning og ved å skaffe klienter. Evnen til å skaffe klienter er åpenbart en helt uinteressant egenskap for oljefondet. Fondet har én kunde, Staten, og slik vil det være så lenge det eksisterer.
Så for at Tangen skal være et godt valg må han kunne bidra positivt til selve forvaltningen. Det er imidlertid uklart hva slags bidrag han vil komme med. For det første vet vi ikke en gang sikkert om Tangen faktisk har skapt risikojustert meravkastning i AKO Capital. At han har tjent gode penger har han til felles med veldig mange hedgefondforvaltere som har tapt mot markedsindeksen. Ingen har så langt nevnt dokumentasjon på meravkastning i AKO Capital justert for overlevelsesskjevhet. Godt mulig at Norges Bank burde bedt om det.
Men dersom veddemål faktisk lønner seg for fondet, så er det ikke unaturlig at Norges Bank engasjerer en hedgefondforvalter for å signalisere økt satsing på dette området. Det er dermed helt sentralt om fondets aktive valg faktisk har bidratt til meravkastning.
Dessverre har det versert ulike tall i denne debatten som tilsynelatende peker i helt forskjellig retning. For at også uinnvidde skal kunne følge debatten, bør vi som eksperter kunne enes om faktagrunnlaget. Jeg foreslår derfor at vi legger til grunn tallene og metodikken som setter forvalteren NBIMs aktive forvaltning i best mulig lys, altså Dahlquist og Ødegaards rapport fra 2018.
Her går det frem at risikojustert meravkastning for hele fondet siden oppstart er så vidt negativ. Men rapporten viser også at aksjeplukkingen har pløyd inn en solid halvprosent i året siden dette regnskapet startet i 2013.
Problemet er at det er umulig å avgjøre om halvprosenten skyldes flaks eller ikke. Vi vet at fra den indeksnære forvaltningen tikker det inn 0,19 prosent årlig.
Avkastningen til fondet ellers, som vist i figuren, er mer som terningkast. Det er på grunn av denne store variasjonen i avkastning at det er umulig å skille prestasjonen i ettertid fra loddtrekning. Når vi bruker tall som NBIM selv har gått god for, har altså ikke fondet produsert noen målbar meravkastning på aktiv forvaltning så lenge det har eksistert. Selv ikke NBIM kan være uenig i det.
Aktive forvaltningen har dermed så langt i hovedsak bare gitt oss litt mindre forutsigbar avkastning. At Tangen skulle kunne endre på det er ikke særlig sannsynlig. Tvert imot mangler Tangen så vidt vi vet spesialkompetanse på det området hvor NBIM har lyktes best, nemlig den indeksnære forvaltningen.
Og dette resultatet skyldes ikke at «Estimatene […] er betinget på den spesifikke kapitalverdimodellen de benytter» som tidligere oljefondsjef Knut Kjær skriveri Dagens Næringsliv 27. april. Den enkleste modellen vi har viser at fondet har oppnådd meravkastning fordi det er tatt mer markedsrisiko enn bestilt. Kjær mener vel ikke at økt avkastning som bare skyldes risiko skal tilskrives dyktighet?
Kjær skriver også at oljefondsjefen er som en maskinsjef. I så fall bør kanskje NBIM omorganiseres. Det er ikke sikkert at det norske folk er så interessert i å sitte på en båt som styres av en maskinsjef med nesa ned i maskineriet, og kapteinen sitter på land og får noen brev og rapporter fire ganger i året. Kapteinen må stå på broa med oversikt over seilingsleia, og broa til oljefondet er i Norges Bank-bygget og ikke i Finansdepartementet. Så er vi helt enige om at fondet trenger en høyt kvalifisert maskinsjef, og da fortrinnsvis en spesialist på indeksnær forvaltning.
Aktiv vs passiv: Meravkastning for fondet totalt og for indeksnær avkastning siden oppstart. Den indeksnære avkastningen på 0,19 prosent er avkastning på «Asset positioning» pluss «Securities lending» i årsrapporten, beregnet fra 2013 (så langt tilbake vi har tall på dette).
Kommentarer
Legg inn en kommentar