Statsstøtte til bitcoin er sløsing

Subsidier til bitcoinproduksjon kan unngås ved å stille krav om samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Men i så fall får ingen bedrifter avgiftsfritak.

Norske skattebetalere subsidierer altså bitcoinproduksjon på Dale med 28 millioner i året i redusert el-avgift. Paradoksalt nok er hensikten med bitcoins enorme energikonsum å hindre for mange transaksjoner. Utvinnere, som Kryptovaults maskiner på Dale, belønnes nemlig med bitcoin hvis de vinner et lotteri, og får da lov å legge til en blokk med transaksjoner til blokkjeden.

Blir oppdateringene for hyppige øker faren for manipulasjon. Maskinene på Dale og andre utvinnere holdes derfor opptatt med en ellers meningsløs oppgave; å finne det hemmelige vinnertallet ved hjelp av prøving og feiling. Vanskelighetsgraden justeres jevnlig slik at det tar rundt ti minutter å finne løsningen.

Konsekvensene dersom prosessorkapasiteten dobles, er derfor bare at energiforbruket dobles. Ingenting vil skje med transaksjonskapasiteten til bitcoin. Anlegget på Dale er altså ren sløsing med energi, uten noen som helst nytteverdi over hodet. Om anlegget stenger vil bare blokkjedelotteriet bli bittelitt enklere, og det sløses litt mindre med energi i verden.

Dette er et av bitcoins grunnleggende designelementer. Eneste måte bitcoin kan bli miljøvennlig er om kursen stuper slik at utvinning blir mindre lønnsomt.

At bitcoin ikke kommer til å bli noen utbredt valuta er åpenbart for de fleste. I tillegg til å ikke være bærekraftig, er transaksjonskapasiteten for lav og volatiliteten for høy. Bitcoins Messias, Lightning-nettverket, klarer bare å sende små beløp, og sjansen for at sendingen lykkes er bare sytti prosent. Hvorfor ikke bare bruke VISA?

Anlegget på Dale vil heller ikke gi noen teknologiske ringvirkninger. Å drive bitcoinutvinning krever ingen spesiell kompetanse. Forhåpningene til hva teknologien bak skal kunne utrette virker også overdrevet.

Med tusenvis av utviklere som har jobbet i årevis med å finne alternative anvendelser av blokkjedeteknologien, er det overraskende hvor lite som har kommet ut av det. Blokkjede kan selvsagt brukes til alt mulig, men spørsmålet er om blokkjede er bedre enn andre løsninger. Foreløpig ser det ikke ut til at anvendelsene som er utviklet har klart å konkurrere ut noe som helst.

En blokkjede er et endringssikkert register over transaksjoner, hvor transaksjonene legges til i blokker og kopier av blokkjeden er fordelt på et stort antall servere.

Innovasjonen er at hver blokk har et unikt tall som regnes ut av alle tidligere transaksjoner. Om du endrer én av de tidligere transaksjonene, så vil en ny utregning gi et annet tall. I så fall stemmer ikke stemplet på blokken med utregnet tall, og alle senere blokker kjennes ugyldig. Siden regelen sier at det er den lengste gyldige blokkjeden som gjelder, vil et forsøk på manipulasjon bare bety at blokkjeden din blir ubrukelig.

Blokkjedeteknologi er altså en teknologi som hindrer at historiske data endres når det finnes mange kopier av databasen. Hverken mer eller mindre. For at teknologien skal få utbredelse utover kryptovaluta, må den være kommersielt nyttig. Men kommersielle aktører har allerede en løsning på dette problemet; de har én sentral database.

At blokkjedeteknologien skal revolusjonere verden virker rett og slett ikke særlig sannsynlig. Det er ganske stor forskjell på en teknologi som hindrer manipulasjon av en distribuert database, og en teknologi som binder sammen alle verdens datamaskiner.

Kryptovault bidar altså ikke med noe annet enn å kjempe om en fast mengde bitcoin. Det er ikke verdiskapning. Uten verdiskapning blir det samfunnsøkonomiske tapet på virksomheten på Dale ikke bare subsidien på 28 millioner. Hele strømregningen er et samfunnsøkonomisk tap. Strømmen ville skapt langt større verdier hos en bedrift som ikke drev med bitcoinutvinning. En bedrift som ikke mottar subsidier ville skapt enda mer.

Så da burde vel loven i alle fall stille krav om at virksomheten må være samfunnsøkonomisk lønnsom for å få avgiftsfritak? Problemet er at ingen bedrifter som er avhengig av subsidiert kraft er samfunnsøkonomisk lønnsomme.