Statsstøtte til bitcoin er sløsing

Subsidier til bitcoinproduksjon kan unngås ved å stille krav om samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Men i så fall får ingen bedrifter avgiftsfritak.


Norske skattebetalere subsidierer altså bitcoinproduksjon på Dale med 28 millioner i året i redusert el-avgift. Paradoksalt nok er hensikten med bitcoins enorme energikonsum å hindre for mange transaksjoner. Utvinnere, som Kryptovaults maskiner på Dale, belønnes nemlig med bitcoin hvis de vinner et lotteri, og får da lov å legge til en blokk med transaksjoner til blokkjeden.

Blir oppdateringene for hyppige øker faren for manipulasjon. Maskinene på Dale og andre utvinnere holdes derfor opptatt med en ellers meningsløs oppgave; å finne det hemmelige vinnertallet ved hjelp av prøving og feiling. Vanskelighetsgraden justeres jevnlig slik at det tar rundt ti minutter å finne løsningen.

Konsekvensene dersom prosessorkapasiteten dobles, er derfor bare at energiforbruket dobles. Ingenting vil skje med transaksjonskapasiteten til bitcoin. Anlegget på Dale er altså ren sløsing med energi, uten noen som helst nytteverdi over hodet. Om anlegget stenger vil bare blokkjedelotteriet bli bittelitt enklere, og det sløses litt mindre med energi i verden.

Dette er et av bitcoins grunnleggende designelementer. Eneste måte bitcoin kan bli miljøvennlig er om kursen stuper slik at utvinning blir mindre lønnsomt.

At bitcoin ikke kommer til å bli noen utbredt valuta er åpenbart for de fleste. I tillegg til å ikke være bærekraftig, er transaksjonskapasiteten for lav og volatiliteten for høy. Bitcoins Messias, Lightning-nettverket, klarer bare å sende små beløp, og sjansen for at sendingen lykkes er bare sytti prosent. Hvorfor ikke bare bruke VISA?

Anlegget på Dale vil heller ikke gi noen teknologiske ringvirkninger. Å drive bitcoinutvinning krever ingen spesiell kompetanse. Forhåpningene til hva teknologien bak skal kunne utrette virker også overdrevet.

Med tusenvis av utviklere som har jobbet i årevis med å finne alternative anvendelser av blokkjedeteknologien, er det overraskende hvor lite som har kommet ut av det. Blokkjede kan selvsagt brukes til alt mulig, men spørsmålet er om blokkjede er bedre enn andre løsninger. Foreløpig ser det ikke ut til at anvendelsene som er utviklet har klart å konkurrere ut noe som helst.

En blokkjede er et endringssikkert register over transaksjoner, hvor transaksjonene legges til i blokker og kopier av blokkjeden er fordelt på et stort antall servere.

Innovasjonen er at hver blokk har et unikt tall som regnes ut av alle tidligere transaksjoner. Om du endrer én av de tidligere transaksjonene, så vil en ny utregning gi et annet tall. I så fall stemmer ikke stemplet på blokken med utregnet tall, og alle senere blokker kjennes ugyldig. Siden regelen sier at det er den lengste gyldige blokkjeden som gjelder, vil et forsøk på manipulasjon bare bety at blokkjeden din blir ubrukelig.

Blokkjedeteknologi er altså en teknologi som hindrer at historiske data endres når det finnes mange kopier av databasen. Hverken mer eller mindre. For at teknologien skal få utbredelse utover kryptovaluta, må den være kommersielt nyttig. Men kommersielle aktører har allerede en løsning på dette problemet; de har én sentral database.

At blokkjedeteknologien skal revolusjonere verden virker rett og slett ikke særlig sannsynlig. Det er ganske stor forskjell på en teknologi som hindrer manipulasjon av en distribuert database, og en teknologi som binder sammen alle verdens datamaskiner.

Kryptovault bidar altså ikke med noe annet enn å kjempe om en fast mengde bitcoin. Det er ikke verdiskapning. Uten verdiskapning blir det samfunnsøkonomiske tapet på virksomheten på Dale ikke bare subsidien på 28 millioner. Hele strømregningen er et samfunnsøkonomisk tap. Strømmen ville skapt langt større verdier hos en bedrift som ikke drev med bitcoinutvinning. En bedrift som ikke mottar subsidier ville skapt enda mer.

Så da burde vel loven i alle fall stille krav om at virksomheten må være samfunnsøkonomisk lønnsom for å få avgiftsfritak? Problemet er at ingen bedrifter som er avhengig av subsidiert kraft er samfunnsøkonomisk lønnsomme.

Kommentarer

  1. Vem behöver Bitcoin och andra valutor när det finns Svenska Kronor?
    Skämt åtsido, tror aldrig Bitcoin blir någon världsvaluta men däremot är tekniken bakom spännande. Men med tanke på alla Bitcoin som stals i Japan som inte kan spåras så undrar man ju hur bra det egentligen är?
    Hälsningar, T

    SvarSlett
    Svar
    1. Kryptobørser er robbet for verdier, og i tilfelle Mt Gox i Japan 2013 var det trolig en insider involvert. Alle som gir sine private nøkler og holder bitcoin på børser vil følgelig utsette seg for risiko fordi de stoler på tredjepart.

      Tredjepart kan stjele midlene, ha dårlig sikkerhet og la andre stjele dem, eller gå konkurs. Mange banker har mistet kundenes penger og gått under.

      FBI etterforsker Mt Gox, og de har allerede tatt mange i nettverket, inklusive to av sine egne etterforskere for tyveri av beslaglagt bitcoin. Under høringene i kongressen vitnet selskapet FBI bruker for å spore bitcoin, Chainalysis - og det er mye hemmelighetskremmeri rundt etterforskningen, men jeg mener å ha lest et sted i den forbindelse at de har kartlagt 96% av alle bitcoin transaksjoner i verden. Altså, de vet hvor bitcoinen er, og straks de blir brukt vil det være mulig å spore og etterforske transaksjonen slik at de kan kobles til personer (tyven selv, eller medhjelpere til hvitvasking).

      Sommeren 2018 skal Chainalysis ha gitt Skatteetaten navn på minst 30.000 norske bitcoin eiere, deriblant en håndfull med betydelig porteføljer. De skal ha en samlet verdi på cirka 10 milliarder kroner, når kun 8000 innrapporterte for 2017 til en samlet verdi av 5 milliarder kroner. Derfor opprettet Skatteetaten 28 august egen kryptogruppe.

      Skämt ẗsido, navnlistene Chainalaysis har gitt til norske myndigheter viser at bitcoin er ikke anonymt, og en mye bedre valuta for myndighetene enn kontanter. Teknologien er effektiv, praktisk, sikker og fullt sporbar.

      Slett
  2. Du gir deg ikke ?:) Tror du kommer til å skrive om at Bitcoin er håpløst om 2 år også til ingen nytte !:)

    SvarSlett
  3. "Men kommersielle aktører har allerede en løsning på dette problemet; de har én sentral database. "

    Yahoo: 3 mrd. epostkontoar hacka
    Equifax (2017): > 160 mill. brukarkontoar hacka
    LinkedIn (2016): 167 mill. passord hacka
    JP Morgan Chase (2014): 83 mill. kontoar
    Anthem Health Care (2015): 75 mill. brukarar/pasientar
    British Airways (i desse dagar): 380.000 brukartrans. hacka

    .. and the list goes on

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er ikke uenig i at blokkkjeder i utgangspunktet har en sterkere innebygd beskyttelse mot endring i historiske data enn sentralisert database, men såvidt jeg vet gjelder ingen av de tilfellene at databasen er permanent endret men at passord er stjålet. At databaser blir endret og at det ikke finnes en backup for å tilbakestille den til original tilstand er nok ganske sjeldent.

      Dersom hackeren først har klart å komme seg forbi brannmuren er det imidlertid ingenting i blokkjeden som tilsier at det vil være vanskeligere å stjele data (passord) fra den enn en sentralisert database.

      Slett
  4. Poenget er jo at databasen er korrumpert og innhaldet kopiert. Då spelar det spelar liten rolle om databasen med personlege opplysningar inkl. kredittkortinfo let seg tilbakestilla.

    Når det gjeld blokkjede og sikkerheit, er du på bærtur. For det første må me klargjera kva type blokkjede det er snakk om. Artikkelen din handlar om Bitcoin, så det er greiast å halda seg til den. Den "meiningslause" bruken av energi er nettopp for å sikra blokkjeda mot endringar. Det andre er at blokkjede-teknologien er desentral - det er ingen sentral database å bryta seg inn i. Du må stela den private nøkkelen til alle som har verdiar på blokkjeda. Det er her blokkjedeteknologien skil seg frå sentralistiske system.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det ville vært enkelt for Yahoo og de andre å ha vanlige databaser hvor kun brukeren har nøkkelen. Dette er ikke noe spesielt for blokkjeder. Når passordene ligger lagret, så er det fordi brukerne foretrekker løsninger der tjenesteyteren kan låse opp tjenesten for deg dersom du har mistet passordet. Det er som kjent ikke mulig med bitcoin.

      Og når det gjelder sikkerhet, så er det dessverre du som er på bærtur.

      Vanskelighetsgraden til Bitcoin er nå 7 000 000 000 000. Når vanskelighetsgraden er én så brukes all energi til å sikre og verifisere. 0,00000000001% av energien går altså til noe nyttig. Resten går med til å hindre for mange transaksjoner, ved å sette maks oppdateringistid for blokkjeden til ti minutter.

      Om ikke dette er meningsløs energibruk, så vet ikke jeg. En sentralisert blokkjede ville klart seg med en vanskelighestgrad på én. Man betaler altså en ganske høy pris for distribusjonen.

      Slett
  5. "En sentralisert blokkjede ville klart seg med en vanskelighestgrad på én".
    Eg trur eg let denne setninga stå som symbol på forståinga av blokkjedeteknologi. Ei sentralisert blokkjede er ei sjølvmotseiing.

    Om meiningslaus energibruk: Kva ville verdas sikraste digitale safe, open for alle å leggja verdisaker inn i, vera verdt om du skulle setja ein pris på den?

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tror du må sette deg litt mer inn i teknologien Svein. En sentralisert blokkjede kontrollerer hvordan nodene legger til blokker på andre måter enn ved proof of work, noe som sparer mye energi. Ripple er for eksempel sentralisert. I prinsippet er det ingen ting i veien for å kun ha ett node heller. Om det er noen vits i er jo en annen sak, men det er altså teknisk mulig.

      Siste spørsmål skjønte jeg ikke, kan du omformulere det?

      Slett
  6. Eg held fast ved at ei sentralisert blokkjede er sjølvmotseiande. Heile poenget med blokkjedeteknologien er desentralitet. Sjølvsagt vil du spara energi på å ha sentral kontroll med nodane, men du ofrar altså desentralitet (og robustheit) på skaleringas (og energiens) alter. Eg reknar med at du kjenner til trilemmaet sikkerheit - skalering - desentralitet..

    Spørsmålet mitt var ganske enkelt: Gitt ein digital, open safe på nettet (den sikraste verda har sett) der alle kan leggja verdisakene sine - kva verdi ville du gitt den?

    SvarSlett
  7. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hvorfor ikke bruke VISA?

      Var det spørsmålet Espen Sirnes... Tja, spør Wikileaks, og nær sagt alle vennene til president Putin. Men de er du kankje politisk uenige i, og da gjør det ingenting at de blir stengt ute fra bank og finansnæringen, og midler blir frosset?

      Kan du overhode forestille deg at det er et behov for å ha verdier på et trygt sted også for vanlige folk?

      For øvrig bør du lytte til Svein Ølnes, for du fremstår som unødig angstfull i møte med teknologi, og trenger å tenke mer virtuelt rundt hva teknologi faktisk gjør med mennesker. Du kan aldri helt forstå finans (og du er lærer i faget) uten å forstå hvordan mennesker bruker faget, og ha en holdning til bruken.

      Slett
    2. Espen Sirnes kommer aldri til å klare å forstå seg på dette siden dette er politisk filosofi. Han får vel bare holde på med finansfaget sitt. Så for å sitere Platon som hele verden er bygd på : Et samfunn vil alltid være i forandring

      Slett

Legg inn en kommentar