Rasmus Hansson fra Miljøpartiet de grønne mener at et selskap kan ha større verdi for staten fordi statlig eierskap reduserer politisk risiko, og nevner Gassled som eksempel.
Prisen på alt Gassled selger bestemmes av den norske regjeringen. Eksemplet er derfor i de fleste tilfeller ikke så veldig relevant.
Hansson har imidlertid et poeng. Det er ikke unaturlig at staten jobber for å beskytte egne interesser, for eksempel ved å skreddersy rammebetingelser til de virksomhetene som er så heldig å ha statlig eier. Men det er vel ikke noe godt argument for statlig eierskap at myndigheten skal ha anledning til å sy puter under armene på enkelte selskaper.
Internasjonalt er det sannsynligvis mer vanlig at statlige selskaper overstyres for å tilfredsstille snevre særinteresser. I så fall blir effekten nøyaktig den motsatte; aksjene har større verdi på privat hånd enn på statens.
I Norge er det imidlertid normalt lite politisk innblanding og risiko. Da blir det heller ikke noe nevneverdig tap ved salg av statlige virksomhet. Snarere vil risikospredningen medføre en gevinst.
Hansson mener også at statlig eierskap kan redusere problemet med skatteplanlegging, men det kan vel neppe fungere som en generell løsning. På meg virker det uhensiktsmessig dersom staten skulle gå inn som dominerende eier i alle selskaper i Norge som kan tenkes å drive med skatteplanlegging. Det er sannsynligvis mer effektivt å fortsette og jobbe med bedre regelverk og internasjonalt samarbeid for å løse problemet.
Prisen på alt Gassled selger bestemmes av den norske regjeringen. Eksemplet er derfor i de fleste tilfeller ikke så veldig relevant.
Hansson har imidlertid et poeng. Det er ikke unaturlig at staten jobber for å beskytte egne interesser, for eksempel ved å skreddersy rammebetingelser til de virksomhetene som er så heldig å ha statlig eier. Men det er vel ikke noe godt argument for statlig eierskap at myndigheten skal ha anledning til å sy puter under armene på enkelte selskaper.
Internasjonalt er det sannsynligvis mer vanlig at statlige selskaper overstyres for å tilfredsstille snevre særinteresser. I så fall blir effekten nøyaktig den motsatte; aksjene har større verdi på privat hånd enn på statens.
I Norge er det imidlertid normalt lite politisk innblanding og risiko. Da blir det heller ikke noe nevneverdig tap ved salg av statlige virksomhet. Snarere vil risikospredningen medføre en gevinst.
Hansson mener også at statlig eierskap kan redusere problemet med skatteplanlegging, men det kan vel neppe fungere som en generell løsning. På meg virker det uhensiktsmessig dersom staten skulle gå inn som dominerende eier i alle selskaper i Norge som kan tenkes å drive med skatteplanlegging. Det er sannsynligvis mer effektivt å fortsette og jobbe med bedre regelverk og internasjonalt samarbeid for å løse problemet.
Kommentarer
Legg inn en kommentar