Anders
Imenes mener analysen er for enkel når jeg finner at statlige selskaper ikke er
mer lønnsomme enn private, og at vi trenger minst hundre års data med
oljefondet som referanseindeks for å kunne sin noe om saken (DN 23.7).
Jeg
skulle veldig gjerne hatt hundre års pålitelig data på utviklingen til statlige
selskaper i forhold til privateide i Norge, men det har vi ikke. Et problem er
at få statlige selskaper var børsnotert før slutten av 90-tallet. Siden den mest pålitelige verdsettingen er markedsverdi på omsatte aksjer, er det betydelig vanskeligere (men ikke umulig) å beregne pålitelig avkastning før børsnotering.
Det er jo
alltid slik at mer data er bedre, men den informasjonen vi har er ikke verdiløs
av den grunn. Jeg vet om flere ting som kan forbedre min analyse for den som
har tid og lyst. Inntil da er likevel «ingen forskjell» den mest sannsynlige
konklusjonen.
For å
avdekke effekten av statlig eierskap må vi sammenligne likt med likt. Det som
sannsynligvis ligner mest på statlig eide norske bedrifter, er privat eide
norske bedrifter. Oslo Børs er derfor den relevante indeksen.
Imenes mener også at politikerne kan øke verdien til statens selskaper ved å gi dem særfordeler. Staten vil da av og til velge dårlige løsninger for å beskytte egne virksomheter. Det kan ikke være hensiktsmessig.
Til sist
mener Imenes at skattepolitikk bør drives med statlig eierskap, fordi politisk
bekjempelse av skatteunndragelse er nytteløst. Men skatteparadisene har lite å
stille opp mot EU og USA, som har felles interesser. Det skjer en kontinuerlig utvikling på dette området, der trenden er at det blir stadig vanskeligere å unngå skatt gjennom bruk av skatteparadis, Irland, Nederland og
Luxembourg er for tiden under etterforskning av EU for å ha bidratt til dette.
Les Imenes sitt svar her.
Kommentarer
Legg inn en kommentar