Jeg er helt enig med SSBs tidligere forskningsdirektør Ådne Cappelen i at mitt innlegg6. januar gir en lite dekkende fremstilling av hans notat.
Rett
adressat er imidlertid Høyesterett, som skriver: «Forskningssjef Ådne Cappelen
ved Statistisk sentralbyrå, som avga forklaring som privatengasjert sakkyndig
vitne for Kreutzer i lagmannsretten, ga i sin skriftlige erklæring uttrykk for
at en finansiell formue plassert i hovedsak i statsobligasjoner, men med en
tredjedel i aksjer på Oslo Børs, "ikke er en veldig risikopreget
tilpasning"».
I avsnittet som Høyesterett viser til fremgår det også at realavkastningen i så fall blir fem prosent.
Det er
all grunn til å tro at dette har vært avgjørende for Høyesterett, da det ellers er få argumenter for en rente på hele fire prosent. Avgjørelsen fremstår som litt merkelig selv når vi tar med Cappelens
anslag. Uten Cappelen forsvinner kontakten mellom rettens og de uavhengige ekspertenes vurdering. Snittanslaget
av rettens egne eksperter var 2,4 prosent.
Avsnittet
som Høyesterett har bitt seg fast i er etter alt å dømme revet ut av sin
sammenheng. Det sentrale var opprinnelig vergemålsparagrafens begrensning i
plassering, og notatet må leses ut fra det. Om jeg var Høyesterett ville jeg
nok vurdert å kalle inn Cappelen som vitne før jeg balanserte en så viktig
avgjørelse på dette avsnittet.
La oss
legge til grunn at riktig rente er tre prosent. I så fall vil erstatninger de neste tjue årene (til neste gang Høyesterett fastsetter kapitaliseringsrenten) dekke mindre enn 80 prosent av tilkjent beløp. Avsnittet
nederst på side tre i Cappelens notat har nok fått langt større betydning enn forfatteren
hadde forestilt seg.
Kommentarer
Legg inn en kommentar