Her er en halv milliard Rica, god jul, hilsen finnmarkingene
Etter å ha solgt Nordkapp for knapper og glansbilder, spør FeFo i Nordlys julaften hvordan festekontrakten burde være. Det er litt sent å spørre om råd, nå som kontrakten er signert.
Problemet er at FeFo på vegne finnmarkingene antakeligvis har gitt Rivelsrudfamilien på Snarøya i Bærum en julegave verdt nær en halv milliard kroner.
Denne type fatal inkompetanse bør får konsekvenser. Finnmarksloven åpner for å gjøre styremedlemmene personlig ansvarlig for tap.
FeFo har altså solgt en rettighet, som antakeligvis gir en årlig netto inntekt på i alle fall 30 millioner. Med et romslig avkastningskrav på seks prosent, er nåverdien av denne inntekten, i 99 år, en halv milliard. At arealet som bortfestes er redusert har antakeligvis ingen ting å si for driften på platået, og påvirker derfor heller ikke verdsettelsen.
Av en eller annen uforståelig grunn har FeFo lagt til grunn en langt lavere verdi for platået på om lag 65 millioner. Denne verdien fremkommer visstnok i en takst. Jeg vet ikke hvem FeFo har fått denne taksten av, men den er åpenbart helt på jordet.
En eiendom som genererer titalls millioner i inntekter hvert år, kan ikke være verdt 65 millioner. Enhver med noe kompetanse på verdsettelse, vil se dette med én gang. At flertallet i FeFo-styret ikke har skjønt at taksten har vært grovt underpriset avslører en totalt fravær av kompetanse på FeFos kjerneområde, eiendom.
Det eneste som kan redde omdømme til dagens styre, er dersom anslagene på inntekt som har versert i media er feil. Dersom inntektene til Rica mot all formodning egentlig bare er rundt 3,5 millioner, så er 65 millioner en grei takst. Dessverre er dette umulig å finne ut av for utenforstående, fordi driften på platået ikke er en selvstendig virksomhet.
Men FeFo som utfester har naturligvis anledning til kreve et revisorgodkjent konsolidert regnskap fra festeren. Kan hende har de ikke gjort det, noe som i så fall ville vært en kardinaltabbe. Dersom et slik regnskap finnes, bør det legges frem for offentligheten. Dersom det ikke eksisterer eller viser inntekter på over 3,5 millioner, har FeFo et stort forklaringsproblem.
FeFo viser også i sitt innlegg i Nordlys at de ikke skjønner hva som er helt normal oppførsel for en utfester. FeFo tror visst at en utfester som krever sin rett, er uforutsigbar. Rica har visst om når festeretten skulle reforhandles siden forrige kontrakt ble undertegnet. Som en profesjonell aktør har de antakeligvis holdt muligheten åpen for at FeFo kunne kreve markedspris. Det ville ikke vært noe uforutsigbart ved det. Det som er overraskende her er at FeFo i stedet har valgt å gi Rica en gave på antakeligvis nær en halv milliard, med de beste ønsker om en god jul fra finnmarkingene.
Det er altså ingen som mener at FeFo skal «gå bort fra inngåtte avtaler». Men dersom prisen hadde blitt for høy kunne selvsagt Rica valgt å takke nei. Det er ingenting uforutsigbart i å kreve den leie loven gir anledning til.
Det later også til at FeFo har en irrasjonell frykt for rettsaker. I en så stor sak som dette, som dreier seg om enorme verdier, ville det antakeligvis vært bra for FeFo å få prøvd for retten hvilken leie de kan ta. Kostnadene ville vært bagatellmessige sammenlignet med fremtidige inntekter.
FeFo er også bekymret for at å stille tøffe krav til Rivelsrudfamilien er å gjøre dem «rettsløs» på grunnlag av postadresse. Her misforstår FeFo igjen. Det er ingen som har bedt FeFo gjøre noe annet enn å følge loven. Men loven sier altså at FeFo skal forskjellsbehandle basert på postnummer. FeFo har som hovedoppgave å tilgodese Finnmarks befolkning, ikke Bærums.
Etter å ha solgt Nordkapp for knapper og glansbilder, spør FeFo i Nordlys julaften hvordan festekontrakten burde være. Det er litt sent å spørre om råd, nå som kontrakten er signert.Problemet er at FeFo på vegne finnmarkingene antakeligvis har gitt Rivelsrudfamilien på Snarøya i Bærum en julegave verdt nær en halv milliard kroner.
Denne type fatal inkompetanse bør får konsekvenser. Finnmarksloven åpner for å gjøre styremedlemmene personlig ansvarlig for tap.
FeFo har altså solgt en rettighet, som antakeligvis gir en årlig netto inntekt på i alle fall 30 millioner. Med et romslig avkastningskrav på seks prosent, er nåverdien av denne inntekten, i 99 år, en halv milliard. At arealet som bortfestes er redusert har antakeligvis ingen ting å si for driften på platået, og påvirker derfor heller ikke verdsettelsen.
Av en eller annen uforståelig grunn har FeFo lagt til grunn en langt lavere verdi for platået på om lag 65 millioner. Denne verdien fremkommer visstnok i en takst. Jeg vet ikke hvem FeFo har fått denne taksten av, men den er åpenbart helt på jordet.
En eiendom som genererer titalls millioner i inntekter hvert år, kan ikke være verdt 65 millioner. Enhver med noe kompetanse på verdsettelse, vil se dette med én gang. At flertallet i FeFo-styret ikke har skjønt at taksten har vært grovt underpriset avslører en totalt fravær av kompetanse på FeFos kjerneområde, eiendom.
Det eneste som kan redde omdømme til dagens styre, er dersom anslagene på inntekt som har versert i media er feil. Dersom inntektene til Rica mot all formodning egentlig bare er rundt 3,5 millioner, så er 65 millioner en grei takst. Dessverre er dette umulig å finne ut av for utenforstående, fordi driften på platået ikke er en selvstendig virksomhet.
Men FeFo som utfester har naturligvis anledning til kreve et revisorgodkjent konsolidert regnskap fra festeren. Kan hende har de ikke gjort det, noe som i så fall ville vært en kardinaltabbe. Dersom et slik regnskap finnes, bør det legges frem for offentligheten. Dersom det ikke eksisterer eller viser inntekter på over 3,5 millioner, har FeFo et stort forklaringsproblem.
FeFo viser også i sitt innlegg i Nordlys at de ikke skjønner hva som er helt normal oppførsel for en utfester. FeFo tror visst at en utfester som krever sin rett, er uforutsigbar. Rica har visst om når festeretten skulle reforhandles siden forrige kontrakt ble undertegnet. Som en profesjonell aktør har de antakeligvis holdt muligheten åpen for at FeFo kunne kreve markedspris. Det ville ikke vært noe uforutsigbart ved det. Det som er overraskende her er at FeFo i stedet har valgt å gi Rica en gave på antakeligvis nær en halv milliard, med de beste ønsker om en god jul fra finnmarkingene.
Det er altså ingen som mener at FeFo skal «gå bort fra inngåtte avtaler». Men dersom prisen hadde blitt for høy kunne selvsagt Rica valgt å takke nei. Det er ingenting uforutsigbart i å kreve den leie loven gir anledning til.
Det later også til at FeFo har en irrasjonell frykt for rettsaker. I en så stor sak som dette, som dreier seg om enorme verdier, ville det antakeligvis vært bra for FeFo å få prøvd for retten hvilken leie de kan ta. Kostnadene ville vært bagatellmessige sammenlignet med fremtidige inntekter.
FeFo er også bekymret for at å stille tøffe krav til Rivelsrudfamilien er å gjøre dem «rettsløs» på grunnlag av postadresse. Her misforstår FeFo igjen. Det er ingen som har bedt FeFo gjøre noe annet enn å følge loven. Men loven sier altså at FeFo skal forskjellsbehandle basert på postnummer. FeFo har som hovedoppgave å tilgodese Finnmarks befolkning, ikke Bærums.
Kommentarer
Legg inn en kommentar