Å vinne handelskrig ble vanskeligere enn først antatt
«Handelskriger er bra og lett å vinne» twitret president Donald Trump i mars 2018 før han startet handelskrigen mot Kina. Resultatet var like forutsigbart som en Adam Sandler-film. USA har viklet seg inn i en svært kostbar konflikt, der eneste farbare veg ut er en pinlig retrett. Det er neppe et alternativ for Trump.
Ingen har noen sinne kommet seirende ut av en handelskrig. Årsaken at handel øker velferden for alle land. Handelshindringer er dermed verdiødende. Å starte en hand
elskrig er som å hamre knyttneven i en murvegg. Den eneste måten å unngå mer skade er å slutte med det.
Det store paradokset er at til tross for den overveldende dokumentasjonen på fordelene ved internasjonal handel, er det mange som tviler på det. Det kan kanskje skyldes at sammenhengen mellom velferdsgevinster og global handel ikke er åpenbar for mannen i gata.
Et sitat fra Abraham Lincoln, som antakeligvis er et falsum, illustrerer den folkelige misoppfatning: «Jeg vet såpass; når vi kjøper varer som er produsert i utlandet, får vi varen og utlendingene får pengene. Når vi kjøper varer som er produsert hjemme, får vi både varene og pengene»
Tilsynelatende kan dette virke fornuftig. Men «Lincoln» glemmer kostnadene. Arbeidskraft og kapital kunne alternativt vært brukt til å produsere noe annet. Når ressursene omprioriteres til produksjon av importvarer, oppstår et økonomisk tap.
Å «beholde pengene hjemme» kan sammenlignes med å snekre alle møbler selv, i stedet for å gå på IKEA. Du sparer noen kroner, men med mindre du er en ualminnelig ivrig hobbysnekker, er det neppe verdt det.
Dette er barnelærdom for samfunnsøkonomer. Men Trump og hans tilhengere stopper intellektuelt ved «Lincolns» haltende resonnement. For Trump er derfor handelsunderskudd et tap. «Vi har tapt 500 milliarder dollars i året, i mange år, på Sinnssyk Handel med Kina. IKKE LENGER!» twitret han i mai.
Men når en amerikaner betaler tusen dollar for en smarttelefon fra Kina, et ikke det et tap på tusen dollar. Konsumenten verdsetter telefonen hun har fått til minst like mye. Det gir en gevinst og ikke et tap.
Og USA kan fortsette med handelsunderskudd i uendelig tid uten problemer. Selv med «negativ egenkapital» sørger lave renter på gjelden for at det går mer inn på konto fra USAs direkte investeringer i utlandet enn det går ut til gjeldsbetjening.
En viktig årsak til handelskrigen, er en økende irritasjon i USA over Kinas vekst. Peter Navarro, Trumps uetterrettelige handelsrådgiver, kaller det Kinas syv dødssynder: Åndsverktyveri, cyberangrep, valutamanipulasjon, fentanyleksport, tvungen teknologioverføring, dumping og eksportsubsidier.
Av disse er bare åndsverktyveri og cyberangrep reelle problemer. Når Kina subsidierer eksport, er det bare for andre land å bukke og takke. Internasjonal handel er vanligvis lønnsomt, men unntaket er når eksporten er subsidiert. Da bruker det eksporterende landet mer ressurser til å fremstille varen, enn de de får igjen i pris. Kina subsidierer altså vesten.
Kina kan kritiseres for mye, men en fullskala handelskrig var ikke en veloverveid løsning for USA. Kina har blitt ydmyket gang på gang av vesten under opiumskrigene, og vil ikke la seg kue igjen med mindre de absolutt må. Og denne gangen må de ikke. USAs samlede import fra Kina utgjorde bare fire prosent av Kinas BNP i 2018. Med en vekst på over seks prosent i året, kan Kina tåle å tape mesteparten av denne eksporten.
Trump er i en vanskeligere situasjon. Handelsavtalen som Kina og USA ble enige om på fredag bør ikke gi for store forhåpninger. Det er allerede betydelig uoverensstemmelse mellom USA og Kinas tolkning av avtalen.
USA taper litt mindre enn Kina på handelskrigen, fordi USA er en litt større økonomi. Men veksten er også mye lavere, så det skal mindre til at USA bikker over i en resesjon. Med fallende industriproduksjon og investeringer, og valg om et knapt år, ser det slett ikke bra ut for Trump.
«Handelskriger er bra og lett å vinne» twitret president Donald Trump i mars 2018 før han startet handelskrigen mot Kina. Resultatet var like forutsigbart som en Adam Sandler-film. USA har viklet seg inn i en svært kostbar konflikt, der eneste farbare veg ut er en pinlig retrett. Det er neppe et alternativ for Trump.
Ingen har noen sinne kommet seirende ut av en handelskrig. Årsaken at handel øker velferden for alle land. Handelshindringer er dermed verdiødende. Å starte en hand
elskrig er som å hamre knyttneven i en murvegg. Den eneste måten å unngå mer skade er å slutte med det.
Det store paradokset er at til tross for den overveldende dokumentasjonen på fordelene ved internasjonal handel, er det mange som tviler på det. Det kan kanskje skyldes at sammenhengen mellom velferdsgevinster og global handel ikke er åpenbar for mannen i gata.
Et sitat fra Abraham Lincoln, som antakeligvis er et falsum, illustrerer den folkelige misoppfatning: «Jeg vet såpass; når vi kjøper varer som er produsert i utlandet, får vi varen og utlendingene får pengene. Når vi kjøper varer som er produsert hjemme, får vi både varene og pengene»
Tilsynelatende kan dette virke fornuftig. Men «Lincoln» glemmer kostnadene. Arbeidskraft og kapital kunne alternativt vært brukt til å produsere noe annet. Når ressursene omprioriteres til produksjon av importvarer, oppstår et økonomisk tap.
Å «beholde pengene hjemme» kan sammenlignes med å snekre alle møbler selv, i stedet for å gå på IKEA. Du sparer noen kroner, men med mindre du er en ualminnelig ivrig hobbysnekker, er det neppe verdt det.
Dette er barnelærdom for samfunnsøkonomer. Men Trump og hans tilhengere stopper intellektuelt ved «Lincolns» haltende resonnement. For Trump er derfor handelsunderskudd et tap. «Vi har tapt 500 milliarder dollars i året, i mange år, på Sinnssyk Handel med Kina. IKKE LENGER!» twitret han i mai.
Men når en amerikaner betaler tusen dollar for en smarttelefon fra Kina, et ikke det et tap på tusen dollar. Konsumenten verdsetter telefonen hun har fått til minst like mye. Det gir en gevinst og ikke et tap.
Og USA kan fortsette med handelsunderskudd i uendelig tid uten problemer. Selv med «negativ egenkapital» sørger lave renter på gjelden for at det går mer inn på konto fra USAs direkte investeringer i utlandet enn det går ut til gjeldsbetjening.
En viktig årsak til handelskrigen, er en økende irritasjon i USA over Kinas vekst. Peter Navarro, Trumps uetterrettelige handelsrådgiver, kaller det Kinas syv dødssynder: Åndsverktyveri, cyberangrep, valutamanipulasjon, fentanyleksport, tvungen teknologioverføring, dumping og eksportsubsidier.
Av disse er bare åndsverktyveri og cyberangrep reelle problemer. Når Kina subsidierer eksport, er det bare for andre land å bukke og takke. Internasjonal handel er vanligvis lønnsomt, men unntaket er når eksporten er subsidiert. Da bruker det eksporterende landet mer ressurser til å fremstille varen, enn de de får igjen i pris. Kina subsidierer altså vesten.
Kina kan kritiseres for mye, men en fullskala handelskrig var ikke en veloverveid løsning for USA. Kina har blitt ydmyket gang på gang av vesten under opiumskrigene, og vil ikke la seg kue igjen med mindre de absolutt må. Og denne gangen må de ikke. USAs samlede import fra Kina utgjorde bare fire prosent av Kinas BNP i 2018. Med en vekst på over seks prosent i året, kan Kina tåle å tape mesteparten av denne eksporten.
Trump er i en vanskeligere situasjon. Handelsavtalen som Kina og USA ble enige om på fredag bør ikke gi for store forhåpninger. Det er allerede betydelig uoverensstemmelse mellom USA og Kinas tolkning av avtalen.
USA taper litt mindre enn Kina på handelskrigen, fordi USA er en litt større økonomi. Men veksten er også mye lavere, så det skal mindre til at USA bikker over i en resesjon. Med fallende industriproduksjon og investeringer, og valg om et knapt år, ser det slett ikke bra ut for Trump.
Glimrende artikkel. Jeg ser noen flere fordeler med handel enn de du skisser:
SvarSlett* Nasjonale selskaper får tilgang til et eksportmarked som gir stordriftsfordeler
* Handel er utvilsomt fredsskapende - hvem vil slåss mot sin beste kunde?
* Forbrukerne, og selskaper, får varer som er produsert der de koster minst
* Handel er konkurranseskjerpende og virker hemmende på onde karteller
* Handel er rettferdig; selv om vesten har fått konkurranse og noe lavere lønnsvekst - har millioner av asiatiske arbeidsfolk fått tilgang på nye jobber og høyere levestandard
Ellers vil jeg si meg enig i at fenatyleksport og tvungen teknologioverføring er veldig slemme aktiviteter, fra et veldig slemt regime.
Helt enig! Når det gjelder fetanyl og teknologi så griper jeg gjerne anledningen til å forklare hva jeg mener. Kinas regime har mye å svare for når det gjelder menneskerettigheter, så jeg er ikke noen fan av dem. Men det er liten tvil om at opiatepidemien i USA er skapt helt selv av kyniske legemiddelfirmaer og servile helsemyndigheter. Ikke bra med smugling av fetanyl fra Kina til USA, men detter en konsekvens av epidemien og ikke en årsak.
SlettNår det gjelder tvunget teknologioverføring så bør vi jo først og fremst slå fast at teknologioverføring samfunnsøkonomisk er positivt uansett. Den har gitt verden en lang rekke billige teknologiprodukter fra Kina. Men den kan være bedriftsøkonomisk kostbar, og det kan tenkes å gi tap for dem som eksporterer teknologien (USA). Jeg synes imidlertid ikke det er noe stort problem fordi bedriftene kan velge å legge produksjonen til hvilket som helst annet land om de vil. Bedriftene mener altså at produksjon i Kina har så store fordeler at det oppveier ulempen med teknologioverføring. I så fall er det en samfunnsøkonomisk god løsning. Vi får teknologispredning, som er bra, og bedriften tjener på det (om ikke ville den valgt et annet land).
Ganske enig. Verdien av å beskytte immaterielle rettigheter er jo en veldig interessant
Slettdiskusjon i seg selv. Jeg tror mange i Kina mener at patenbeskyttelse er i mot fellesskapets interesser og at det hemmer innovasjon, uten at de tenker på de enorme investeringene som ligger bak en del av det som rappes. Teknologioverføring kan jo også være en grei pris å betale, men da må selskapene være klar over dette når de velger å investere i Kina. Det er jeg ikke sikker på at de alltid har vært - og da blir det litt urettferdig.
Ja, om teknologioverføringen skjer med triks og fanteri er jeg helt enig i at det er ikke er bra.
Slett