Underlig valg av Oljefondsjef

Etter å ha forsøk med aksjeplukking i over tyve år uten noe målbart resultat, mener Norges Bank at det er en god idé å ansette en hedgefondforvalter til å passe på pengene våre.


Oljefondet har ansatt hedgefondforvalteren og milliardæren Nicolai Tangen til å forvalte oljeformuen vår. Et hedgefond kan beskrives som et aksjefond på steroider, en ekstremt aktiv type fond som spekulerer i både kursoppgang og kursnedgang i alt fra aksjer til råvarer.

Vi vet i dag ganske mye om hva som fungerer og ikke fungerer for Oljefondet. Frem til ganske nylig var fondets forvaltning en svart boks. Vi fikk se den månedlige totalavkastningen, men om det var verdipapirplukking eller passiv indeksnære strategier som fungerte var umulig å vite. Etter betydelig press fra media og akademikere, deriblant undertegnede, ble Oljefondets forvalter NBIM til slutt motvillig presset til å rapportere mer detaljerte avkastningstall.

I figuren under ser vi fasiten til Oljefondets aksjeforvaltning fra 2013, som er så langt tilbake den forbedrede rapporteringen går. Pinnene i figuren illustrerer usikkerhet. Altså hvilket intervall den reelle avkastningen ligger innenfor.

Som vi ser er ikke avkastningen fra aksjeplukking målbart forskjellig fra null på grunn av den store variasjonen i denne strategien, som gir stor usikkerhet. Den indeksnære forvaltningen har derimot gitt oss en svært stabil meravkastning på 0,19 prosent. Fasiten er altså klar: det er umulig å avgjøre om aktiv forvaltning skyldes flaks, tilfeldighet eller dyktighet, mens indeksnær forvaltning fungerer.

Dette er naturligvis som forventet. Det er ekstremt vanskelig for et så stort fond som Oljefondet å slå markedet. Størrelsen gjør at små endringer i porteføljen vil gi store prisutslag i markedet. Det er derfor forskningen viser at store fond gjør det dårligere enn små, og Oljefondet er gigantisk i denne sammenhengen. Å tro at Oljefondet skal kunne være smart og tjene penger på å plukke de rette aksjene er veldig naivt.

I lys av dette virker det rart å sette en hedgefondforvalter som sjef for fondet. Veldig lite av det Tangen har drevet med de siste tredve årene er relevant for Oljefondet. Det vil ikke være behov for å plukke vinneraksjer. Det vil heller ikke være behov for å selge inn fondet til investorer. Verdiene som Tangen har vært ansvarlig for i AKO Capital er vekslepenger for Oljefondet.

Det vil derimot være et stort behov for en akademisk distanse i forvaltningen. I et så stort fond som dette nytter ikke ad hoc strategier. Vi kan ikke basere forvaltningen på gode påfunn og magefølelse. Vi må ha et system som er basert på forskning og fakta, ikke følelser.

I stedet for en ledelse med et distansert, avslappet og pragmatisk forhold til aktiv og passiv forvaltning, så har altså fondet så langt vært ledet av en heiagjeng for verdipapirplukking, som aktivt har forsøkt å hindre nøytral og korrekt informasjon om denne strategien til offentligheten. Det er altså i denne konteksten at Norges Bank ansetter en tidligere hedgfondforvalter til oppgaven. En forvalter som antakeligvis er like forelsket i aktiv forvaltning som Yngve Slyngstad.

Noen har hevdet at vi trenger en leder av fondet som har detaljert kunnskap om hvordan kapitalmarkedene fungerer, og at en hedgfondforvalter slik sett er et godt valg. Men fondet har antakeligvis massevis av spesialkompetanse blant sine ansatte, og kan eventuelt ansette noen med slik kompetansen om det skulle være nødvendig.

Selvsagt må sjefen for Oljefondet ha solid kompetanse om finansmarkeder generelt, men han eller hun trenger ikke detaljkunnskap om alle sider ved finansmarkedene som praktikere møter i hverdagen. Først og fremst fordi det ikke er særlig komplisert eller vanskelig. Utfordringen for en hedgefondforvalter er å velge vinnerinvesteringer, ikke den tekniske utførelsen av handlene. Dessverre er ikke evnen til å velge vinnere relevant for jobben som Oljefondsjef.

Å utpeke en ny sjef for Oljefondet var en gylden anledning til å endre på måten Oljefondet opererer på. Staten utnevner ikke homeøpater og healere til lederstillinger i helsevesenet vårt. Det er selvsagt at ledelse av offentlige foretak ellers skal være basert på vitenskap og fakta. Av en eller annen grunn gjelder visst andre regler for Oljefondet.



Risikojustert meravkastning for Oljefondets aksjeinvesteringer, fordelt på ulike strategier 2013-2019:


Kommentarer

  1. Du er den første jeg har sett reagere på valg av oljefondsjef. Jeg reagerte selv, men av litt andre grunner. Jeg har ikke din kompetanse på feltet, men jeg reagerer på at man velger en mann som garantert vil ha mye av tankene sine rundt sine egne investeringer og opplegg. Hvordan kan han være 100 prosent dedikert til jobben?

    Men jeg reagerer på mye rart, som når en lakseopdretter med 13 konsesjoner blir næringsminister og kan promotere laksen sin i Kina.

    Dette er ikke ting jeg har greie på og kom egentlig for å stille et annet spørsmål.

    Mange venter et boligkrakk i Norge. Boligprisene er astronomiske. Noen sier 30 prosent over egentlig verdi, og vi har rekordlav rente og rekordgjeld.

    Kan Coronakrisene skape et boligkrakk? Folk vil få problemer med å betale lånene sine, bolighaier kan bli tvunget til å selge osv. Hva tror du om det?

    Tore

    SvarSlett
    Svar
    1. Enig Tore. Om boligmarkedet: Ja, sjansen for et krakk er absolutt til stedet. Jeg tror ikke det er fundamentale grunner til boligkreakk. Denne krisen er en katastrofe i sakte film, men den kommer til å gå over. Da tror jeg økonomien vil fortsette å fungere omtrent som før krisen, og for den fundamentale prisen på bolig så er koronakrisen et øyeblikk. Men boligmarkedet styres også av forventninger, og dersersom mange forventer lavere priser så vil det gi seg utslag. Dersom det er mange spekulanter i markedet (det har jeg ikke undersøkt) så kan fallet bli stort.

      Slett
  2. Ps. Jeg skrev feil. Jeg mente fiskeriminister og siktet til Lisbeth Berg Hansen

    SvarSlett

Legg inn en kommentar