Det er helt usannsynlig at de de 0,01 prosent rikeste bare betaler åtte prosent skatt, slik SSB har beregnet. 
I en ny rapport om ulikhet anslår SSB at de aller rikeste bare betalte åtte prosent skatt i 2018. Av rapporten går det frem at om lag fire prosent av dette er selskapsskatt. Men dette stemmer dårlig med at satsen for selskapsskatt var 23 prosent i 2018 og at «melkekyrne» til de rikeste i Norge betalte omtrent det.
I en ny rapport om ulikhet anslår SSB at de aller rikeste bare betalte åtte prosent skatt i 2018. Av rapporten går det frem at om lag fire prosent av dette er selskapsskatt. Men dette stemmer dårlig med at satsen for selskapsskatt var 23 prosent i 2018 og at «melkekyrne» til de rikeste i Norge betalte omtrent det.
Selskapsskatt fungerer litt som merverdiavgiften. Hvert ledd betaler skatt på sin del av verdiskapningen. Summeres verdiskapningen og skatter, bør den innbetalte skatten tilsvare omtrent skattesatsen. La oss for eksempel si at et holdingselskap uten egen produksjon, eier en produksjonsbedrift som betaler 23 prosent skatt. Holdingsselskapet betaler ingen skatt. Total skatteprosent for konsernet blir likevel 23 prosent.
Dette kalles «fritaksmodellen», og hindrer dobbeltbeskatning. Selv om holdingsselskapet skulle eie selskaper i en komplisert struktur med mange ledd, vil total skatteprosent fortsatt bli 23 prosent, dersom hvert selskap betaler 23 prosent.
Når SSB har fått et helt annet tall, skyldes det at de har brukt regnskapstall i stedet for ligningstall. Det ligger altså her en antakelse av SSB om at ligningsinntekten er riv ruskende gal.
Men regnskap er komplisert. Det finnes mange ulike regnskapsstandarder og ulike praksiser, selv innenfor samme konsernsystem. Å summere opp alle overskuddene til selskapene i et selskapssystem er derfor en svært komplisert oppgave, hvor sannsynligheten for dobbeltelling er stor. For eksempel må finansinntekter behandles med omhu, slik at inntekter som allerede er beskattet ikke dukker opp senere i selskapsskjeden.
Dersom tallene til SSB er korrekte, er det overraskende at SSB ikke har lagt mer vekt på hvor fullstendig mislykket systemet for selskapsskatt er. Om de rikeste kan unngå skatt så lett, er antakeligvis selskapsskattesystemet den morsomste vitsen på milliardærenes julebord.
Et så dysfunksjonelt skattesystem burde også fange oppmerksomheten til både politikere og Skatteetaten. Dersom SSBs tall stemmer, kan det være milliarder å inndrive ved å fikse selskapsskatten.
Alternativt er tallene til SSB rett og slett feil. Jeg tror det er den mest sannsynlige forklaringen. Jeg har sjekket årsresultat og skatt for «melkekyrne» til Norges femten rikeste (se tabell). Da det ville tatt alt for lang tid å gå gjennom hele selskapsstrukturen, har jeg kun valgt de personene som får en stor del av inntektene sine fra et enkelt identifiserbart konsern. Som tabellen viser var det ni milliardærer som tilfredsstilte dette kravet. At det finnes et konsernregnskap er viktig, fordi konsern «ser gjennom» alle underselskaper og hindrer dobbeltelling.
Som vi kan se av tabellen, ligger gjennomsnittlig skatteprosent ganske nært satsen på 23 prosent. SSB har sett på de 0,01 prosent rikeste, hvilket er et utvalg på rundt 400 personer. Sannsynligheten er minimal for at ni tilfeldige personer betaler mer enn 18 prosent skatt, dersom gjennomsnittet i utvalget er tre. Sannsynligheten blir enda mindre når vi vet at de ni personene ikke er tilfeldig valgt, men er blant de femten rikeste.
Svaret jeg har fått fra SSB på den lave skatteprosenten, er at det skyldes fremførbare underskudd og fritaksmodellen.
Når det gjelder fremførbare underskudd, altså at et selskap kan trekke fra tidligere tap på skattbar inntekt, så bør denne ordningen over tid gi høyere og ikke lavere gjennomsnitt for alle bedrifter. Noe fremførbart underskudd forsvinner jo fra utvalget gjennom konkurser. Fremføring kan kanskje forklare lavere skatt i 2018, men i så fall betyr jo bare det at 2018 ikke er et representativt år.
En mulig forklaring kan imidlertid være at forfatterne rett og slett har ignorert fritaksmodellen, og bare har summert årsregnskapene, med all dobbeltellingen det vil medføre. Men fritaksmodellen er jo et system for å unngå dobbeltbeskatning, ikke for å unngå beskatning. Det kan finnes gode grunner til å justere den, men å avvikle den helt har aldri vært på bordet.
Bruk av skatteparadis kan heller ikke være en forklaring. Slike inntekter får full skatt når de tas til Norge. Inntekter fra skatteparadis som ikke tas inn i Norge, vil heller ikke dukke opp i regnskapene.
Den mest sannsynlige forklaringen er derfor at tallene til SSB er feil. Med mindre vi mener at selskapsskattesystemet er helt defekt, er antakeligvis ligningstallene mer nøyaktige enn regnskapstallene. I så fall betaler ikke milliardærene åtte prosent skatt, men 27 prosent.
Faktisk skatteprosent for de rikeste var nær satsen på 23 prosent: Årsresultat og skatt for Norges 15 rikeste i 2018, der det foreligger et enkelt identifiserbart konsern som står for mesteparten av inntektene. Beløp er i millioner kroner. Kilde: forvalt.no
I en ny rapport om ulikhet anslår SSB at de aller rikeste bare betalte åtte prosent skatt i 2018. Av rapporten går det frem at om lag fire prosent av dette er selskapsskatt. Men dette stemmer dårlig med at satsen for selskapsskatt var 23 prosent i 2018 og at «melkekyrne» til de rikeste i Norge betalte omtrent det.
I en ny rapport om ulikhet anslår SSB at de aller rikeste bare betalte åtte prosent skatt i 2018. Av rapporten går det frem at om lag fire prosent av dette er selskapsskatt. Men dette stemmer dårlig med at satsen for selskapsskatt var 23 prosent i 2018 og at «melkekyrne» til de rikeste i Norge betalte omtrent det.
Selskapsskatt fungerer litt som merverdiavgiften. Hvert ledd betaler skatt på sin del av verdiskapningen. Summeres verdiskapningen og skatter, bør den innbetalte skatten tilsvare omtrent skattesatsen. La oss for eksempel si at et holdingselskap uten egen produksjon, eier en produksjonsbedrift som betaler 23 prosent skatt. Holdingsselskapet betaler ingen skatt. Total skatteprosent for konsernet blir likevel 23 prosent.
Dette kalles «fritaksmodellen», og hindrer dobbeltbeskatning. Selv om holdingsselskapet skulle eie selskaper i en komplisert struktur med mange ledd, vil total skatteprosent fortsatt bli 23 prosent, dersom hvert selskap betaler 23 prosent.
Når SSB har fått et helt annet tall, skyldes det at de har brukt regnskapstall i stedet for ligningstall. Det ligger altså her en antakelse av SSB om at ligningsinntekten er riv ruskende gal.
Men regnskap er komplisert. Det finnes mange ulike regnskapsstandarder og ulike praksiser, selv innenfor samme konsernsystem. Å summere opp alle overskuddene til selskapene i et selskapssystem er derfor en svært komplisert oppgave, hvor sannsynligheten for dobbeltelling er stor. For eksempel må finansinntekter behandles med omhu, slik at inntekter som allerede er beskattet ikke dukker opp senere i selskapsskjeden.
Dersom tallene til SSB er korrekte, er det overraskende at SSB ikke har lagt mer vekt på hvor fullstendig mislykket systemet for selskapsskatt er. Om de rikeste kan unngå skatt så lett, er antakeligvis selskapsskattesystemet den morsomste vitsen på milliardærenes julebord.
Et så dysfunksjonelt skattesystem burde også fange oppmerksomheten til både politikere og Skatteetaten. Dersom SSBs tall stemmer, kan det være milliarder å inndrive ved å fikse selskapsskatten.
Alternativt er tallene til SSB rett og slett feil. Jeg tror det er den mest sannsynlige forklaringen. Jeg har sjekket årsresultat og skatt for «melkekyrne» til Norges femten rikeste (se tabell). Da det ville tatt alt for lang tid å gå gjennom hele selskapsstrukturen, har jeg kun valgt de personene som får en stor del av inntektene sine fra et enkelt identifiserbart konsern. Som tabellen viser var det ni milliardærer som tilfredsstilte dette kravet. At det finnes et konsernregnskap er viktig, fordi konsern «ser gjennom» alle underselskaper og hindrer dobbeltelling.
Som vi kan se av tabellen, ligger gjennomsnittlig skatteprosent ganske nært satsen på 23 prosent. SSB har sett på de 0,01 prosent rikeste, hvilket er et utvalg på rundt 400 personer. Sannsynligheten er minimal for at ni tilfeldige personer betaler mer enn 18 prosent skatt, dersom gjennomsnittet i utvalget er tre. Sannsynligheten blir enda mindre når vi vet at de ni personene ikke er tilfeldig valgt, men er blant de femten rikeste.
Svaret jeg har fått fra SSB på den lave skatteprosenten, er at det skyldes fremførbare underskudd og fritaksmodellen.
Når det gjelder fremførbare underskudd, altså at et selskap kan trekke fra tidligere tap på skattbar inntekt, så bør denne ordningen over tid gi høyere og ikke lavere gjennomsnitt for alle bedrifter. Noe fremførbart underskudd forsvinner jo fra utvalget gjennom konkurser. Fremføring kan kanskje forklare lavere skatt i 2018, men i så fall betyr jo bare det at 2018 ikke er et representativt år.
En mulig forklaring kan imidlertid være at forfatterne rett og slett har ignorert fritaksmodellen, og bare har summert årsregnskapene, med all dobbeltellingen det vil medføre. Men fritaksmodellen er jo et system for å unngå dobbeltbeskatning, ikke for å unngå beskatning. Det kan finnes gode grunner til å justere den, men å avvikle den helt har aldri vært på bordet.
Bruk av skatteparadis kan heller ikke være en forklaring. Slike inntekter får full skatt når de tas til Norge. Inntekter fra skatteparadis som ikke tas inn i Norge, vil heller ikke dukke opp i regnskapene.
Den mest sannsynlige forklaringen er derfor at tallene til SSB er feil. Med mindre vi mener at selskapsskattesystemet er helt defekt, er antakeligvis ligningstallene mer nøyaktige enn regnskapstallene. I så fall betaler ikke milliardærene åtte prosent skatt, men 27 prosent.
Faktisk skatteprosent for de rikeste var nær satsen på 23 prosent: Årsresultat og skatt for Norges 15 rikeste i 2018, der det foreligger et enkelt identifiserbart konsern som står for mesteparten av inntektene. Beløp er i millioner kroner. Kilde: forvalt.no
|
Navn |
Selskap |
Årsresultat |
Skatt |
Skatteprosent |
|
Andresen |
Ferd AS |
448 |
161 |
26 % |
|
Johannson |
Joh Johannson
Handel AS |
2 380 |
648 |
21 % |
|
Reitan |
Reitan AS |
2 504 |
589 |
19 % |
|
Røkke |
The Resource group TRG AS |
1 332 |
489 |
27 % |
|
Stordalen |
Strawberry Holding
AS |
168 |
154 |
48 % |
|
Tvenge |
Tveco AS |
101 |
23 |
19 % |
|
Wenaas |
Wenaasgruppen AS |
519 |
156 |
23 % |
|
Witzøe |
Salmar ASA |
3 579 |
873 |
20 % |
|
Gjelsten |
Gjelsten Holding
AS |
312 |
70 |
18 % |
|
Totalt |
|
11 343 |
3 163 |
22 % |
Kommentarer
Legg inn en kommentar