En kraftbransje uten troverdighet

En kraftbransje uten kontakt med virkeligheten mente i 2012 at kraftkabler til utlandet ville føre til en prisøkning på tre øre. Folk har grunn til å føle seg lurt.

Argumentet for kraftkabler til utlandet er enkelt å forstå. Økt eksportkapasitet løfter verdien av norsk kraftproduksjon, og det medfører en gigantisk samfunnsøkonomisk gevinst. Men det kan virke som både økonomer, politikere og kraftbransjen glemte at det er noen som skal betale prisen. Altså strømkundene, eller velgere som de også kalles.

Strømkundene har fått en usedvanlig dårlig deal, som de har god grunn til å være misfornøyd med. Hele strømkabelgevinsten pløyes inn i kraftselskapenes regnskaper. Kundene sitter igjen med skyhøye strømregninger.

Kraftbransjen påstår gjerne at det også er en gevinst i form av mer stabile priser, men historien viser noe annet (se figur). Helt uten kabler ville nok svingningene vært større, men det er lite som tyder på at gigantutbyggingen de siste årene har hjulpet noe særlig.

Det skal sies at 37 prosent av gevinsten til kraftselskapene betales tilbake til fellesskapet i form av grunnrenteskatt, men det er en fattig trøst.

En enda fattigere trøst er at de fleste kraftselskaper er offentlig eid. Å dele ut gigantiske gevinster til noen utvalgte kraftkommuner er ikke rettferdig på noen måte. De enorme inntektene til kraftselskapene reduserer også motivasjonen til kostnadskutt. Motivasjonen til ulønnsomme investeringer øker tilsvarende. At selskapene stort sett er eid av verdens minst kravstore investorer, hjelper ikke. Derfor sløses antakeligvis en god del av inntektene bort.

Men kraftbransjen er naturligvis ikke uten samfunnsansvar. Mens de teller pengene som triller inn fra fortvilte kunder, ser de at det er misnøye der ute i befolkningen. Tre øre økning ble lovet. Resultatet ble strømpriser som ødelegger økonomien til folk.

Så hva gjør bransjen med dette uheldige omdømmeproblemet? Jo, de ber staten å ta regninga. Prisene skal ned ved at fellesskapet kutter ut elavgiften. Nettoeffekt for en gjennomsnittlig skattebetaler? Null.

En langt bedre idé er den foreslått av Eric Nævdal, nemlig å innføre en avgift på eksport av kraft. Det vil gi lavere priser og økte inntekter til felleskapet. Men kraftbransjen synes ikke noe om denne løsningen. Hvert øre i en slik avgift vil nemlig koste produsentene ett øre i lavere strømpris. Det kan vi jo ikke ha noe av.

I debatten om Nævdals forslag har derfor kraftbransjen gjort noe ganske oppsiktsvekkende. De har snudd opp ned på argumentasjonen fra 2012. Da ville visstnok kablene nesten ikke ha noe å si for strømprisen, for noe annet ville jo kunne sette utbyggingen i fare.

Men i 2021 har kraftbransjen snudd argumentasjonen hundreogåtti grader, uten å fortrekke en mine. Nå er visst prisene låst til EU-nivå. Når strømprisen er låst, vil strømkundene få hele fordelen av å kutte elavgiften. I så fall er det kanskje best at staten tar regninga?

I dag har vi fasiten. Kraftbransjens argumentasjon i 2021 er den som stemmer med virkeligheten. At utbyggingen bare skulle gi noen øre mer i strømpris var ren fantasi.

Før utbyggingen lå altså strømprisene i EU og Storbritannia langt over prisene i Norge. Tar vi med at mye av kullkraften der skulle fases ut, fremstår anslagene fra 2012 som ganske virkelighetsfjerne. Vi er i dag i stand til å eksportere 25 prosent av produksjonen vår. Med NorthConnect-forbindelsen vil denne kapasiteten øke til 35 prosent. Det krever ikke mye tankevirksomhet for å komme frem til at det da blir eksportmarkedene som bestemmer prisen. Og når vi vet at eksportmarkedene har langt dyrere strøm, er det helt ubegripelig hvordan fornuftige mennesker i 2012 kunne tro at prisen bare skulle stige med noen øre.

Den eneste formildende omstendigheten må være at påstanden var så hinsides enhver fornuft, at politikere og embetsverk ikke burde kjøpt den. Det er uklart om anslagene var resultat av inkompetanse eller bevisst villedning. Kraftbransjen bør uansett beklage.

Men selv om kablene ble lagt på feilaktige premisser, er de samfunnsøkonomisk lønnsomme. Problemet er at hele det samfunnsøkonomiske overskuddet tilfaller kraftselskapene. Politikerne bør endre systemet slik at dette overskuddet fordeles mer rettferdig. Det enkleste og mest effektive redskapet for å få dette til, er å legge en betydelig avgift på eksport.

En eksportavgift vil både redusere innenlandsk pris og gi staten inntekter, og har derfor bedre egenskaper enn elavgiften. En mulighet som regjeringen Støre bør vurdere, er å la eksportavgiften erstatte elavgiften helt.





Variasjon i strømpris per år (standardavvik):