Tangen fortsatt feil sjef for Oljefondet

Oljefondet er for alle praktiske formål et indeksfond. Å forvalte et indeksfond er ikke spesielt komplisert. Da virker det unødvendig å velge en kontroversiell person som Nicolai Tangen til sjef. Anslått aktiv avkastning for fondet er positiv, men det er stor sannsynlighet for at det skyldes flaks og ikke dyktighet.

Etter at jeg skrev en kritisk sak om utnevnelsen av den nye oljefondssjefen for tre uker siden, fikk jeg både positive tilbakemeldinger og konstruktiv kritikk av fagfeller. Resultatet av den faglige e-postutvekslingen, er at riktig risikojustert avkastning for den aktive aksjeforvaltningen må justeres til pluss 0,45 prosent, og ikke minus 2,3 prosent som jeg skrev (jeg har oppdatert den opprinnelige saken med riktige tall).

At gjennomsnittet er positivt har imidlertid ikke så stor betydning. Variasjonen i avkastning er nemlig enormt stor for aktiv forvaltning, og mye større enn for den indeksnære forvaltningen. Det er derfor umulig å avgjøre ut fra fondets resultater om dette skyldes flaks eller dyktighet. Faktisk vet vi at det er mye vanskeligere for store fond å slå markedet enn små. Oljefondet er i denne sammenheng gigantisk. At resultatet skyldes flaks fremstår dermed som mest sannsynlig.

Disse «omforente» estimatene, er presentert i figuren under. Hva den faktiske avkastningen over tid vil være er usikkert. I figuren under angir derfor «pinnene» et intervall for forventet fremtidig avkastning, basert på standard statistisk metode. Som vi ser er det kun den indeksnære forvaltningen som vi med stor grad av sikkerhet kan si at gir meravkastning. Nederste del på pinnen er tydelig over null for indeksnær forvaltning.

Aktive veddemål har en større gjennomsnittlig avkastning, men usikkerheten er enorm. Forventet avkastning for aktiv forvaltning kan altså være alt fra svært negativt til svært positivt. Det er rett og slett umulig å avgjøre fordi resultatene har svingt så mye.

Så hva har endret seg? Hvorfor er gjennomsnittet for aktiv forvaltning nå plutselig positiv?

Jo, fondet publiserer hvert år avkastningen til strategiene sammen med noe de kaller et «benchmark», eller målemerke. Disse tallene har jeg tidligere kalt Mikke-Mus-indekser. De representerer enkelt forklart den gjennomsnittlige avkastningen i de markedene der aktiv forvaltning opererer. Dette er resultat av aktive valg som Oljefondet tar, så det sier seg selv av vi ikke kan bruke disse indeksene til å måle prestasjonene til aktiv forvaltning. I rollen som målemerker er altså disse tallene så bak mål at de fortjener å få navn etter en Disney-figur.

Men nå viser det seg at det slett ikke er meningen at disse tallene skal brukes som målemerker, til tross for navnet. Poenger et at i stedet for at den aktive forvaltningen kjøper sine egne aksjer og omtrent som et Odin-fond, så «låner» den aktive forvaltningen aksjer fra Oljefondets indeksnære fond. Dette lånet må trekkes fra faktisk avkastning. Dette er rollen til «målemerkene». Navnet NBIM har satt på disse indeksene er altså misvisende.

Målemerket som brukes for den aktive forvaltningen er altså fortsatt indeksen som fondet får fra Finansdepartementet. Men om vi trekker fra «lånet» før vi måler mot indeksen, så får vi tallene i figuren under. Trekker vi ikke fra lånet, får vi tallene jeg presenterte sist. Førstnevnte er det riktige.

Uansett gir altså ikke tallene noen støtte til idéen om at aktiv forvaltning lønner seg. Usikkerheten er så stor at det er umulig å si om den positive avkastningen skyldes tilfeldigheter eller ikke. Tvert imot viser tallene at det kun er den indeksnære forvaltningen som vi med sikkerhet kan si at er lønnsom.

Dermed er det fortsatt grunn til å stille spørsmål ved ansettelsen av Nikolai Tangen som ny oljefondsjef. Sjefen for oljefondet skal altså bare drive «business as usual», hvilket i hovedsak er å forvalte et slags indeksfond. Det er ikke spesielt komplisert og den tekniske kompetansen til det må vi kunne anta allerede finnes i fondet. Da virker det unødvendig å velge en kontroversiell mangemilliardær, med penger i skatteparadis og betydelig eierinteresser parallelt med butikken han skal drive.

Det virker rett og slett tonedøvt å engasjere en person som i motsetning til de fleste av oppdragsgiverne (altså Norges befolkning), bor på en planet der det er helt normalt for en privatperson å svinge i gang et «hemmelig» seminar med et svært privatfly og Sting-konsert for eliten, til en gigantisk ukjent sum. At nåværende sjef har deltatt på dette gjør ikke saken bedre.


Risikojustert meravkastning for ulike strategier for Oljefondet. Pinnene illustrere usikkerheten i estimatene (95 prosent konfidensintervall):