Gode faglige grunner til å kritisere taksten på Nordkapp

I et innlegg i Nordlys 29.12 beskylder Robert Greiner i FeFo meg for at mine argumenter for at FeFo burde fått mer ut av festekontrakten på Nordkapp er syltynne. Men hva konkret FeFo mener er gjort feil i min verdsetting av platået er ikke lett å få tak i.

FeFo mener altså at taksten de har brukt som utgangspunkt på 65 millioner kroner, er en god takst. Med en lav verdi på tomten, blir også festeavgiften svært lav, i dette tilfelle 3,5 millioner kroner per år.

Jeg mener at taksten som er brukt, er ubegripelig lav. Om vi vet hvilke inntekter Rica/Scandic får fra Nordkapp, er det forholdsvis enkelt å finne verdien. Antar vi at Rica/Scandic har en netto inntekt fra platået på 30 millioner i året og seks prosent avkastningskrav, så blir verdien en halv milliard kroner. Det er et faktum som ikke en gang FeFo kan gjøre noe med.

Dessverre er det bare Rica/Scandic og FeFo som vet hva inntektene er, men det virker som om vi i alle fall kan være enige i at de er betydelig høyere enn 3,5 millioner. Når det gjelder akkurat hvor mye høyere, skal jeg være enig i at jeg er på tynn is, sammen med alle andre som følger saken. FeFo vil jo ikke bidra til en mer opplyst debatt ved å si hvor mye penger Rica/Scandic tjener i året.

Det kan virke som om FeFo mener at ingen skal kunne kritisere taksten på platået, fordi ingen kjenner inntektene det gir, fordi FeFo nekter å opplyse om det. Jeg synes imidlertid ikke dette er en rettferdig kritikk, da jeg er veldig tydelig på at jeg ikke har denne informasjonen.

Det finnes ingen god grunn til at publikum ikke skal få vite hvor mye Rica tjener. Med monopol de neste 99 årene finnes det ingen konkurransemessige hensyn som skulle tilsi hemmelighold. Den eneste grunnen til å holde dette hemmelig som jeg kan se, er hensynet til opinionen.

FeFos svar tyder også på at de ikke helt forstår hvordan en eiendom som genererer en kontantstrøm bør verdsettes. I mitt opprinnelige innlegg skrev jeg at dersom Rica bare tjener 3,5 millioner i året, så er 65 millioner en grei takst. Dette er et matematisk faktum fra vanlig nåverdiberegning, men Greiner mener at resultatet som kommer ut av formelen er en «urimelig høy» takst.

Så er det slik at det fortiden er solid presedens for å kreve seks prosent av eiendommens verdi i festeavgift. Det er dette nivået den største utfesteren i Norge, Opplysningsvesenets Fond, har lagt seg på. Da går hele inntjeningen det første året til festeavgift, inntil denne spises opp av inflasjonen. Det er høyt, men norske domstoler mener åpenbart at det ikke er urimelig høyt i strid med paragraf 11 i tomtefesteloven, og vi må vel regne med at de kan loven.

Og for å gjenta meg selv, jeg har ikke foreslått at FeFo ikke skal forholde seg til juridiske avtaler, så fint om Greiner kan legge bort den stråmannen i eventuelle fremtidige innlegg.

Greiner lurer også på hvor i loven jeg finner dekning for at Finnmarkseiendommen skal tilgodese finnmarkinger spesielt. Jo, i lovens formålsparagraf står det «Lovens formål er å legge til rette for at grunn og naturressurser i Finnmark fylke forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i fylket […]»

Til sist synes Greiner at argumentasjonen min kommer sent. Jeg skrev altså om akkurat dette i min faste spalte i Dagens Næringsliv 2. juli. Jeg vet at FeFo fikk det med seg, da jeg ble kontaktet av styreleder i etterkant. Jeg tilbød å komme med innspill i prosessen helt gratis om de trengte det, men hørte ikke mer. Hva er det Greiner mener jeg skulle gjort tidligere egentlig?

Kommentarer